Kanskje holde litt liv i bloggen?

Uff, denne har blitt nedprioritert gitt! Det er så lett å oppdatere Facebook, at jeg glemmer hele bloggen… Men, det er vel bare å starte. Det er jo faktisk ganske greit å kunne gå tilbake i bloggen og se hva vi har gjort(selv om den andre bloggen er helt borte da).

Hva driver vi med om dagen da? Det går mest i lydighetstrening, og jeg har enda tilgode å komme meg ut i sporskogen, men det kommer. Vi jobber jevnt og trutt mot kl 2 start nå, og det skal bli spennende! Startet to uoffisielle stevner i vinter, med litt dårlige resultat… Men, da hoppet vi over fellesdekken også, men Anton synes ikke det var spesielt morsomt i ringen. Tar det på min egen kappe. Etter tre måneders treningsfri, og intensiv trening rett før, kan jeg vel ikke forvente annet heller?

I april var vi på lydighetskurs med Hege Johnsen. MEGET BRA! 🙂 Masse gode tips å ta med seg videre, og de brukes! Anton har masse lyd på apportene(slet jo veldig med støting, men nå er det lyd istedenfor). Nå har vi tatt bort litt av øvelsen, og jeg holder han i halsbåndet og kaster apporten. Når han skal gripe, roper jeg og løper andre veien. Håpet er at han skal glemme å bråke, og forte seg tilbake til meg. Det har funket ganske bra på treningen nå. Grunnen til at jeg holder han i halsbåndet også, er fordi alt ble så kjedelig og da mistet jeg fart. Derfor har vi tatt bort litt av øvelsen foreløpig. Har også tatt bort litt av øvelsen i ruta, for fart var uteblivende, og reaksjon på stå hadde han ikke. Vi har gjort ting moro igjen, og nå ser jeg at jeg har fått masse uttelling for det! Jeg trodde at fri ved foten var blitt grusom, og at han hang etter meg, men den var visst fin den. 🙂 Men, jeg lærte endelig å gå til venstre! 🙂 Jeg går gjerne kurs for Hege igjen, det var inspirerende!

Så hvor er vi nå? En liten oppsummering for egen skyld:

Fellesdekk med skjult fører: Jobber med saken. Har utfordret han mye i enkeltdekken igjen, og ser at dette gir bra utslag på fellesdekk. Har begynt å gå litt i skjul, mens andre står fremme, og han ligger visst konsentrert. 🙂

Fri ved fot: Vi er på vei. Må ha god oppvarming, men da går han ganske greit

Dekk under marsj: Denne pleier å være ganske så pen, men må få noen til å se på den for meg.

Innkalling med stå: Denne er ikke så pen… Farten har kommet opp, men ståmomentet er heller dårlig. Jobber med reaksjonen hans.

Stå under marsj: Denne har vært vår beste øvelse, og jeg tror fortsatt at den er fin. Må få noen til å se på denne også. 🙂

Ruta: Pr i dag har han super fart ut, men trenger vel ikke å stoppe med en gang vel….? 😉 Jobber med reaksjonen hans der også

Apport: Farten ser ut til å være der, jobber med lyden. Hold fast må vi jobbe litt med også.

Hopp over hinder: Dette er moro sier Anton! Den er ganske grei, men det hender at han setter seg veldig på siden av hinderet. Får jo trent mye på det da. Kaster leke rett fram også, samt apport over hinder. Det hjelper på retningen ut fra hinderet.

Avstand: Denne er variabel. Har vært fin i det siste, men han kan lett ta hoppsitt, istedenfor opp sitt. 😉

Fortsetter i samme sporet som vi er inne i nå. Mye trening er det som må til på Anton. Nå er det fart og glede igjen, akkurat sånn jeg vil ha det! 🙂

Nicita skal muligens få gjete litt igjen. Pratet med oppdretteren hennes, og hun skal sende meg melding når hun skal trene. Det blir stas! Ellers er hun fortsatt verdens beste og med som maskot. På godværsdager får hun stå bundet ute på trening. Det funker helt fint det. 🙂

Hundene har også fått en ny lekevenn. Rolf Garmin, en Rottweilerhann som en kollega av meg har kjøpt. Han er pr i dag 15 uker. Anton har ikke vært veldig glad i valper, faktisk har det vært sånn at jeg har vært engstelig for det. Men, det ser ut til at Anton har blitt voksen. Han digger lille Rolf, og er skikkelig onkel! Rolf får gjøre akkurat det han vil(så lenge det ikke gjør vondt da, da får han vennlig beskjed). Nicita vil ikke ha noe å gjøre med det lille krapylet, så Anton inviterer til lek, for så å løpe fra han. Han klarer jo ikke akkurat å løpe så fort enda. 😉 Han kommer jo aldri til å ta igjen mine hunder, men de har det iallefall gøy sammen. Så får vi håpe det holder seg sånn da. Vi prøver iallefall å møtes hver fjortende dag, og så får de løpe på jordene. Rolf kan jo ikke gå så langt enda, men etterhvert blir det vel noen turer etter jobb sammen. Derfor er det jo greit at de går overens.

Det var dagens blogg, så får jeg bli flinkere til å blogge fremover. Det skal jo liksom være litt treningsdagbok også…