Ja, da er det tid for oppsummeringsblogg da, det har jeg jo alltid på slutten av året! Det er bare det at vi har ingenting å oppsummere i år, dette året er det vi ønsker å glemme.. Eller jo, jeg hadde en av de mest fantastiske feriene jeg kunne drømme om!
I år hadde vi som mål(eller jeg da, liker bare å skrive i vi form, da er jo hundene med) å få opprykk til B spor og iallefall starte i kl 3 lydighet. Det ble det ingenting av, da Anton ble syk i oppkjøringen og jeg mistet all motivasjon….
Anton ble veldig syk av kennelhoste vaksinen og det tok tid før han ble i form igjen. I mellomtiden fikk han nye øreproblemer og til slutt en allergidiagnose. Jeg har jo mistenkt allergi lenge, men han tok jo allergitest for tre år siden og den var negativ. I år derimot var den VELDIG positiv. Jeg vet at dette ikke er et stort problem for mange, men den diagnosen tok meg rett i kjelleren og jeg skal være så ærlig å innrømme at avliving var et av alternativene jeg var innom… Men, jeg har en fantastisk oppdretter som støtter opp uansett, og ikke minst har hun blitt en god venn! Dette hjalp meg å innse at Anton er den samme i dag, som han var i går. Hovedproblemene med allergiene hans er jo ørene, og de bør jeg klare å holde i sjakk selv(selv om jeg har slurvet litt nå). Anton tåler heller ikke medisinen, han fikk kraftige buksmerter som varte ett par timer av gangen(lignet magedreining), så han ble tatt av medisinen og smertene ble borte med en gang. Det vil si at han ikke får noe medisiner mot allergi og på sommeren vil han nok være litt plaget(han klør i lysken, men ikke manisk og har et lite sår under en pote). Han er jo egentlig allergisk mot det meste ute, og støv inne. Men, vi lever livet som vi gjorde før, så får allergi være allergi!
Så sommeren gikk sin gang, vi måtte melde av to sporkonkurranser, for det var mens han fortsatt var syk eller helt ute av form. Vi brukte heller sommeren på å gå turer og bygge opp kondisen til Anton igjen og heller kose oss sammen med det. Anton mistet mye muskelmasse og kondis på kort tid under sykdommen. Vi gikk noen turer på fjellet også, sammen med Gunn Eva og Ivy. Vi rakk aldri Topp 11, for så ble Nicita syk.. Hva det var vet vi ikke, men jeg ringte veterinæren midt på natta, for Nicita harket og så ut til å slite med pusten(som om noe satt fast i halsen, ikke kennelhoste). Vi kom ikke inn før morgenen etter og da ble hun dopet ned og vi var i halsen og tittet. Vi trodde at hun hadde satt fast gress i halsen, men fant aldri noe. Lymfene var hovne, ett eller annet i ganen var veldig hovent og rødt, så hun ble satt på antibiotika og smertestillende. Veterinæren mente at noe hadde sittet der og muligens kommet opp, eller at det satt i nesa. Skulle komme tilbake om hun ikke ble bedre. Etter ett par dager var hun seg selv igjen, heldigvis.
Og så var det plutselig klart for ferie! Da var det turen til Sveits og Europavinneren som stod på planen og gjett om jeg gledet meg!! Anne og jeg skulle reise sammen og vi hadde booket en leilighet i Frankrike, sammen med hundene Anton, Maddie og Ida. På turen nedover stoppet vi i Tyskland i Bad Homburg von der Höhe, før vi reiste videre. Leiligheten i Frankrike var i Prevessin Moëns. Der var det utrolig flott, og vi kom til den sommeren! Hundene fant seg fort til rette, og Anton er en høflig gentleman, som ikke ønsker å legge seg ut med damene. 🙂
Første dagen hadde vi bestemt at vi skulle sjekke ut Geneve og finne ut hvor utstillingen var. Visste dere at parkeringshusene der er veldig lave? Det fant vi plutselig ut, og Anne måtte rygge ut på hovedveien i Geneve! Det kan vi le av nå, men det var litt hett i bilen da det sto på! 😉 Vi fant ut at det var umulig å finne parkeringsplass, så vi kjørte til Nyon istedenfor. Det var en utrolig flott plass det også!
Så var det klart for utstilling da. Første dagen var det cert show. Skandinavia var godt representert ved Jeanette(Kennel Deepeyes), Brigitta(Kennel Skovfarmen), Manuela(hun lager Kelpie reportasjer i Danmark, som vi får på mail) og oss da. Anton stilte mot Diesel og ble 2 bhk i championklassen den dagen. Dagen etter på europavinneren vant vi championklassen og ble 2 bhk bak en i åpen klasse. Altså EN unna europavinnertittel. Jaja, vi fikk cert da. 😉 Maddie stilte lørdagen, så da var det dag tre med en helvetes kø… Russere og italienere er grusomme på køkultur, og første dagen hadde jeg foten innenfor døren, men ble presset ut igjen… Anton kom seg ut av halsbåndet og ville hjem, heldigvis fikk jeg stoppet han. Neste gang er det tralle som gjelder!
Så var det klart for en rundtur i Sveits, før vi skulle ende opp i Luxembourg. Vi var på den franske siden av Sveits først, men fant ut at Sveits egentlig ikke er så stort, så vi kjørte videre inn i landet. Vi var heldige med hotellene(selv om vi kanskje kjørte litt for mye rundt på måfå), men neste gang tror jeg at jeg vil planlegge litt bedre. Vi har sett og opplevd utrolig masse iallefall, og Sveits er et land jeg vil tilbake til!
Turen til Luxembourg tror jeg vi begge ønsket en annen rute, motorveien i Frankrike var ikke ålreit… Og, de har BOMSTASJONER! Da gikk det litt mer enn en smule varmt i topplokket til Frk Hansen, så Fru Herøy holdt nebbet kneppet. 😉 Men, vi kom da ut av det med æren i behold og vi er fortsatt venner. Hehehe
Stefanie fra Kennel Outback Workaholic’s hadde booket rom til oss, og der skulle vi bo i flere dager. Det var ikke langt unna henne, og vi ble invitert på tur dagen etter. Jeg var skeptisk til å slippe Anton sammen med de to hannhundene hennes, men det var så varmt og han dro som bare det, så vi slapp han til slutt. En liten feide med gamlingen ble det(han var 13 år), men Anton er egentlig en fyr som ikke ønsker å ha noe med sånne å gjøre, så vær gang han så den andre, så stoppet han og ventet til kysten var klar. 🙂 Det var en god gjeng med Kelpier, en Cattledog, en Greyhound og en herlig liten Dachs hannhund. Anton tok ikke han veldig seriøst da han knurret, for småhunder er bare kule de nemlig.
På kvelden var vi invitert på grillmat og godt drikke. Smakte villsvin for første gang også! Selv om Jean Marc mente at jeg ødela alt fordi jeg ville ha den godt stekt. 😉 Det ble etterhvert mye godt drikke, så vi gikk fnisende tilbake til hotellet. Overraskelsen Anne fikk på rommet ønsker jeg ingen, trenger ikke å gå i detaljer, men Maddie hadde vært skikkelig dårlig… For første gang på turen mellom Frankerike og Luxembourg hadde vi ikke vegg til vegg tepper, snakk om flaks!
Så var det etterhvert klart for nye utstillinger. Anton var alene i hannhundklassen, men jeg har lært at man aldri skal ta noe på forskudd. Lillegutt løp allikevel inn til Luxembourg championatet han, og jammen tok Ida det også! Da ble det BIM på Anton og BIR på Ida. Dagen etter løp Maddie inn sitt championat også, så vi kom hjem med tre nye championer! 😀
Så jeg vil få takke for en utrolig fin ferietur, Anne! Håper vi får til noe sånt igjen en gang! 🙂
Mens vi var på ferie fylte Nicita 9 år! Verdens beste begynner å dra på årene, lurer på hvor de ble av! Men, hun er sprekere enn noen gang, og denne høsten har hun virkelig vært i hundre! Vi har begynt med litt søk i sentrum, og Nicita får alltid en økt også, gjett om hun synes det er gøy! Det ble lite gjeting på henne i år også, får se hva vi får til neste år. 🙂
Her er noen bilder fra ferien vår, de fleste ligger på Facebook. 🙂
- Bad Homburg von der Höhe
- Nyon
- Nyon
- Nyon
- Nyon
- Nyon
- Nyon
- Nyon
- Prevessin Moëns
- Prevessin Moëns
- Utsikt til Geneve
- På vei opp til Jura fjellene
- Utsikt fra et av hotellrommene på morgenen!
- Zofingen
- Viktig å kose seg!
- Tre nye champions!
Så da håper vi at 2014 gir oss positive overraskelser og mye moro! 🙂
Riktig godt nyttår!