Oppsummering av 2011

Ja, bloggingen er iallefall ingenting å skyte av….. Men, vi kan iallefall starte med en oppsummering av fjoråret. Det var et år preget av mange dyrlegebesøk…

Januar – februar – mars – april

Vi startet året med å passe hus og kennel hos Anne, mens hun gjorde det bra på Mydog med Emil og Maddie. Anton skulle ta rabiesvaksinen sin hos Hønefoss Dyrehospital, og siden han slet med øret, ba jeg de ta en titt nedi der, siden de har kamera. Der så det IKKE bra ut, og han ble dopet ned, og det ble renset ut. Han måtte ta rabiesvaksinen, siden den andre ville gå ut dagen etter. Dette kunne ødelegge litt for healingen av øret, men vi hadde ikke noe valg. For å gjøre en lang historie kort, så ble det besøk på Hønefoss en gang i uka frem til midten av mars….. Øret ble til ørene også, da det viste seg at det andre øret også tettet seg. Allergitest ble tatt, men den var negativ. Bakterier ble dyrket, men ingen svar der, så det ble vanskelig for veterinæren å vite hvilken kur hun skulle sette han på. Men, i midten av mars ble han friskmeldt!

Vi stilte ut i Letohallen i februar, med kun excellent. Han var eneste i rasen, så jeg må innrømme at jeg ble bittelitt skuffet, da ingenting på kritikken tilsa at han ikke kunne fått certet. Kun at han mente at han var for ung for certet(hvorfor har man da unghundklasse?). Vi hadde vært hos veterinæren dagen før, så han var ikke så håndterbar som han pleier å være, men ikke noe verre enn at han var kålorm. 😉 Nicita var også med inn, for det var -20 grader ute. Vi var raskt ute igjen, men fikk visst med oss kennehosten til Gol…. Anton begynte å hoste rundt en uke etter at vi hadde vært der, men han var raskt ferdig(også en av grunnene til at ørene ikke ble bra, ettersom han da måtte «slåss» mot kennelhosten i tillegg), og så startet Nicita. Hun hadde ekstremt tørrhoste, og hostet litt lenger enn Anton. Da jeg kom hjem fra jobb en dag, hadde hun også tisset inne. Det skjer aldri, og hun oppførte seg rart hele ettermiddagen/kvelden. Da vi skulle legge oss, la jeg merke til at hun var helt likegyldig til alt, og pusten hennes var ikke bra… Det ble en lang natt på oss, og jeg var usikker på om jeg skulle ringe veterinær eller ikke. Trodde virkelig at jeg holdt på å miste henne… Men, da morgenen kom, var hun sitt vanlige jeg! Min far var på hytta, og vi var enige om at han skulle ta henne med til veterinær for meg. Men, han pratet med folk av den «gamle skolen», og de endte opp hos veterinæren på Gol(ikke mitt ønske, da jeg bruker de på Ål). Jeg hadde bedt om at det skulle bli tatt blodprøve, men hun hadde bare blitt sjekket utenfor bilen og det ble sagt at det hørtes fint ut(500,- kostet det faktisk). Fikk en skikkelig sjekk på Hønefoss uka etter, da Anton var inne for ørerensing da, men det var for min skyld.

Det ble dårlig med trening disse månedene, ettersom det også var beinkaldt ute, og kennelhosten. Men, i april kom vi skikkelig i gang igjen.

Anton begynte å klø veldig på snuten sin igjen, og nytt besøk til veterinæren. Teipavtrykk viste ingenting, og han ble satt på kortisonkur og antibiotika(2 kurer). Han fikk også skjerm, som han brukte alene hjemme. Begge hundene ble også behandlet for nesemidd.

Stilte også i Letohallen siste dagen i april, og det endte med Cert og Bir. 🙂

Mai

Startet med utstilling 1. mai i Letohallen, og det endte med Cert og Bir igjen, og dermed Norsk utstillings champion! 🙂

Vi var på lydighetskurs med Jannicke Bjørnbakken, gjennom Hønefoss Hundeklubb, og fikk med oss masse tips og læring!

Startet sporkonkurranse på Hønefoss i slutten av måneden, med godkjent resultat på en meget dårlig dag… Det tar vi igjen en annen gang! 😉

Jammen ble det ikke en gjetertrening på Nicita også. 😉

Juni:

Kurs med Anne – Lise Ytreberg på Torpomoen i privat regi. Veldig mange tips og mye læring her også, og flere hyggelige bekjentskaper! 🙂

Ellers, mye trening og kos!

Juli:

Nytt kurs med Jannicke Bjørnbakken. Endelig begynte fellesdekken å sitte! HJERTELIG TAKK! 🙂 (og vi fortsetter på den måten vi har lært, og kommer alltid til å gå tilbake i treningen, her tar jeg ingenting for gitt)

Anton fikk skikkelig våteksem på snuta, fordi han hadde på seg skjerm inne… Han så ikke ut, og jeg reiste til veterinær. Liten kortisonkur(jeg ønsker ikke å bruke kortison, da han blir veldig slapp og full av vann, men vi måtte roe snuta hans, så jeg gikk med på en kort kur) og antibiotika, før vi tok biopsi i slutten av måneden. Biopsien viste ingenting, kun at kløen kunne sammenlignes med en psoriasislignende kløe(det var ikke psoriasis).

Reiste til Ransäter for tre dagers konkurrase, sammen med Eva og Rune. Kjempehyggelig tur, og bedre ble det, da det endelig satt konkurransemessig for oss! Fredagen klarte vi opprykket med 188,5 poeng og seier i kl 1. Lørdag ble en dårlig da, da Anton ikke ville legge seg på fellesdekken, og vi brøt(og ja, da var jeg skikkelig skuffet). Søndagen var en utrolig varm dag, og vi var siste startende. Klarte å hanke inn 171,5 poeng og seier. Mest fornøyd med de to konkurransene var jeg med fellesdekkene(de han la seg ned på 😉 ). Det var en herlig følelse!

August – september

Masse trening og kos! Startet også på NKK Bjerke, men med 0 på stå under mars, og en utrolig dårlig dag i ringen, endte vi med en 2.premie og 158,5 poeng… Den konkurransen putter vi i glemmeboka. 😉

I slutten av måneden reiste vi til Nederland med Anne. Første utstillingen var i Rotterdam.     Anton hadde visst glemt hvordan man travet i ringen, og mistet certet på det, til en nydelig Australsk import junior. Men, cacibet var iallefall vårt! 🙂

Så var det Europavinnerutstilling og certshow. Anton tok certet på certshowet og ble bim. 🙂 På Europavinneren ble han 2. champion, bak Bashyr. Hun sa at begge to var like gode, men Antons hale ødela for han(kan’ke skjønne det, skal den ikke gå rundt?). 🙂

En kjempekoselig tur med Anne og hundene var det! 🙂

Oktober:

Hastetrente til klubbmesterskapet i bruks, siden vi skulle gå spor. Det ga virkelig uttelling, da Anton fikk 10 på sporet, og vi klarte å bli klubbmestere i bruks 2011! 🙂 Dagen etter var det klubbmesterskap i lydighet, og der vant vi kl 1 med 185,5. Føltes ikke så bra i ringen, men noe bra må det ha vært. 😉

November

Anton var en tur for øresjekk på Hønefoss, mest for min skyld. Litt kålorm på bordet, men han er ikke så glad i å få kameraet nedi ørene lenger, og det er vel ikke så rart(alt annet går helt supert altså, kun ubehagelig å få en lang stang nedi ørene). 😉 Ørene så helt fine ut, og det lettet mange kilo av mine skuldre. Jeg er hele tiden bekymret for dette, ettersom vi hadde så mye problemer i begynnelsen av året…

Så var det klart for Dogs4all og Norsk Vinner. Anton fikk excellent, men ble uplassert i championklassen. Fornøyd med excellent, han er jo bare 2 år. Men, det var iallefall gøy å løpe inn til 2. beste tispe med Antons mor, Henna! 🙂

Desember

Treningsfri hele desember og forsåvidt hele november også. Det har blitt turer og jordelek på hundene, så energien har de iallefall fått ut. 🙂

Så da kan man kanskje ta målene for 2012 da? 🙂

– Opprykk til kl 3 i lydighet og en start i kl 3

– Opprykk til kl B spor

– Dersom vi klarer opprykket til kl B spor, så håper jeg på siste Cacibet på utstilling, så han blir internasjonal champion

Ellers tror jeg også at vi kommer til å trene mer rundering dette året. Jeg har plutselig fått gnisten tilbake, og Anton starter vinteren med åpne meldinger, så vi kan starte med meldinger i skogen ganske fort. Men, spor ligger mitt hjerte nærmest, så vi legger mest vekt på spor. 🙂

Nicita fortsetter sin jobb som verdens beste maskot og sparringspartner for Anton. 😉 Håper at vi får til litt gjeting i år, siden det ble dårlig med et i fjor.