Anton

Her var det dårlig med blogging gitt!

Vi har vel egentlig ikke gjort så mye siden sist heller…
Får vel begynne med begynnelsen da…

I slutten av mai var det tid for revaksinering av hundene. Nicita og Anton fikk hver sin dose med kennelhostevaksinen i nesa, og det var der det startet… Anton har ikke fått den i nesa før, kun Nicita. Etter 4 dager kom sykdommen… Det startet rett etter foring. Anton startet med kraftige innovernys og de var så harde, at jeg støttet han. Han har alltid hatt litt innovernysing(har vært behandlet mot nesemidd, og svaret kommer nok litt lenger ned i bloggen her). Han ble tydelig redd også, og jeg var bekymret for at han hadde satt noe Vom&Hundemat i luftrøret. Prøvde å få i han litt vann, men det ga seg ikke.. Så kom det opp litt blod, og da ringte jeg veterinæren(tror det hadde holdt på ett kvarter). Fikk ikke tak i min veterinær, så det bar til Gol. Da vi kom dit ble det venting(dette var jo på kvelden). Mens vi sto der, fortsatte han med innovernysingen sin, og det kom opp en skikkelig dose slim og blod. Dette fikk veterinæren se, før vi gikk inn. Han fortsatte inne også(heldigvis, for da fikk hun se hva jeg ringte for). Vi tok bilder av svelg og lunger, men ingenting ble funnet. Så fikk han en sprøyte med smertestillende og kvalmedempende og vi dro hjem med de samme spørsmålene, som da vi kom.
Morgenen etter surklet det voldsomt i han, og jeg klarte ikke å høre om det kom fra lungene eller halsen, så jeg puttet hundene i bilen og ringte Hønefoss Dyrehospital på veien.   Da vi kom fram var han igang med kraftig innovernys igjen, men superglad for å komme til «fastlegen» sin… Snåle hund.. Han ble dopet for å sjekke svelg ytterligere og fikk røngtet lunger og svelg en gang til. Det ble tatt blodprøve og denne viste at betennelsesnivået var på tur opp, samt at det ble tatt prøver av slimet i halsen. Veterinæren mistenkte at det var vaksinen, og Anton fikk en kur med Metacam og antibiotika. Etter noen dager på kuren begynte han å klø i øret….igjen…. Jeg ringte og spurte om sopp i øret kunne blomstre opp ved bruk av antibiotika, og det stemte(kun hvis det allerede var noe der).
Jeg tok en «tre – dagers»(altså, fri da ) hjemme med Anton, da jeg ikke ville at han skulle være alene hjemme på det dårligste. Og han var virkelig dårlig, stakkars! Vi gikk noen bittesmå rusleturer, for at han skulle få gjort fra seg, men han ble sliten av ingenting. Og all kondis var som forduftet…. Så kom svaret på prøven, og Anton tålte ikke vaksinen. Veldig greit å få det bekreftet.
Så begynte medisiner å virke, men øret ble ikke bra… Ny runde til Hønefoss da. Men, jeg har en oppdretter og god venn, som har støttet og tatt han med for meg, så jeg har kunnet reise på jobb! Første besøket konkluderte med masse sopp i det ene øret, men jeg skulle rense begge ørene selv to ganger om dagen og dryppe det ene øret med medisin i en uke, før han skulle tilbake for utrensking. Dette var for å løsne alt, og muligens slippe en lang runde med veterinærbesøk. Og det hjalp! Ved andre besøket ble det renset ut i begge ørene, og ørene skulle få fred til neste besøk, som var i går. Da var begge ørene kjempefine, men det ene har litt rusk, som jeg skal rense to ganger om dagen i 14 dager.
Så over til det som er mindre positivt…
Ved første besøket til veterinæren med ørene, la hun merke til at hele Anton så rød ut, og nei, da prater vi ikke om fargen rød på Kelpie… Han var rød i lyskene og generelt på hele seg. Lyskene har han alltid vært litt rød i, men så ligger han med beina i været og lufter seg, og så er alt bra. Derfor har jeg ikke tenkt så mye over det, annet enn at han vasker seg en del der. Hun spurte om han var allergisk, men han tok jo en test for to år siden, som var negativ. Men, som alle vet, sopp i ørene kommer ikke av seg selv, det ligger alltid noe mer bak(ved gjentakende soppangrep). At han var så rød også, tydet på at han reagerte på noe. Det har jeg ment selv også, men når man ikke vet hva, så er det ikke så lett å ta hensyn heller. Ved andre besøket hadde jeg ringt på forhånd og pratet med veterinæren, og vi ble enige om ny allergitest. Så ved besøket hvor han ble dopet, ble det tatt blodprøve også.
Så kom svaret forrige tirsdag, og jeg har måttet ha litt tid på å fordøye det…. Anton er allergisk.. Ikke bare litt heller, han er skikkelig allergisk…! Han reagerer på mange utendørsallergener: ugress, gress, tre, pollen…. og så innendørsallergener, som husstøv etc. Vi har valgt å stå over screening av hvilke spesifikke allergener han reagerer på, den koster over 3000,- (nei, pengene er ikke noe spørsmål her). Vi har startet behandling på Atopica og han skal gå på en pille om dagen i to mnd først og fremst, før han skal trappes gradvis ned. Hun tror at det blomstrer opp om sommeren. Så da får han sikkert høyere dose fra våren igjen. Han fores primært på Vom og Hundemat, så lagringsmidd merker vi isåfall ikke noe til(han får kun tørrfor på langturer, hvor det ikke er praktisk mulig å ha det med).
Så da får tiltakene i heimen starte da… Anton må ut av senga, og det blir egentlig det vanskeligste.. Det stedet han slapper av mest av alt, er nettopp i senga.. Han har kun tilgang på den, når vi går og legger oss, og da går virkelig luften ut av han. Jeg skal lage et lite «hunderom» i minigangen min her, så får hundene bo der om natten. Nicita må jo nesten holde han med selskap! Hun blir «syk» sammen med Anton hun da. 😉 Men, til jeg får kjøpt hundegrind til uka, så skal du få ligge i sengen min, Anton! ❤ Huseier skal klippe gresset hos oss med oppsamler(har jeg nevnt at jeg har verdens snilleste huseier??). Så da er det ikke så mye mer jeg får gjort, annet enn å riste tepper godt og vaske de oftere.
Da er det bare å håpe på at medisin og tiltak virker, så ørene holder seg friske i mange år framover! For ørene er egentlig de eneste symptomene han har! Han klør ikke noe mer enn en gjennomsnittlig hund, annet enn litt på snuta si og tydeligvis er vaskingen i lysken kløe, men for meg har alltid allergi vært forbundet med masse kløe, og det har han ikke. Ved dyrlegebesøket i går fikk han tømt analkjertlene også, og disse var fylte, nok et tegn på allergi. Han hadde også noen småkviser under to labber, men i dag er de helt tørre. Så egentlig har han masse symptomer på allergi, men takk og lov ikke den kløen jeg forbinder med hunder og allergi.
Jeg må innrømme at jeg ble utrolig lei meg da telefonen kom, men etter å ha pratet med Anne, har vi kommet frem til at jeg har samme hunden i dag, som jeg hadde for en mnd siden. Jeg har forsøkt å telle alle gangene han har vært dopet, og det er ikke få… Ca 16 ganger, og hunden er fire år… Derfor håper jeg at dette virker, så vi slipper flere sånne. Kortison er ikke noe alternativ overhodet, det har han hatt en runde på før, hunden jeg får på en sånn kur er ikke Anton.
Da blir det en vurderingssak etterhvert. Virker han på medisinene, så er det ingenting som gjør meg gladere, gjør han ikke….nei, det tenker vi ikke på!

Da er alt ute, og dersom noen har spørsmål, ta kontakt med meg!