Året 2013

Ja, da er det tid for oppsummeringsblogg da, det har jeg jo alltid på slutten av året! Det er bare det at vi har ingenting å oppsummere i år, dette året er det vi ønsker å glemme.. Eller jo, jeg hadde en av de mest fantastiske feriene jeg kunne drømme om!

I år hadde vi som mål(eller jeg da, liker bare å skrive i vi form, da er jo hundene med) å få opprykk til B spor og iallefall starte i kl 3 lydighet. Det ble det ingenting av, da Anton ble syk i oppkjøringen og jeg mistet all motivasjon….
Anton ble veldig syk av kennelhoste vaksinen og det tok tid før han ble i form igjen. I mellomtiden fikk han nye øreproblemer og til slutt en allergidiagnose. Jeg har jo mistenkt allergi lenge, men han tok jo allergitest for tre år siden og den var negativ. I år derimot var den VELDIG positiv. Jeg vet at dette ikke er et stort problem for mange, men den diagnosen tok meg rett i kjelleren og jeg skal være så ærlig å innrømme at avliving var et av alternativene jeg var innom… Men, jeg har en fantastisk oppdretter som støtter opp uansett, og ikke minst har hun blitt en god venn! Dette hjalp meg å innse at Anton er den samme i dag, som han var i går. Hovedproblemene med allergiene hans er jo ørene, og de bør jeg klare å holde i sjakk selv(selv om jeg har slurvet litt nå). Anton tåler heller ikke medisinen, han fikk kraftige buksmerter som varte ett par timer av gangen(lignet magedreining), så han ble tatt av medisinen og smertene ble borte med en gang. Det vil si at han ikke får noe medisiner mot allergi og på sommeren vil han nok være litt plaget(han klør i lysken, men ikke manisk og har et lite sår under en pote). Han er jo egentlig allergisk mot det meste ute, og støv inne. Men, vi lever livet som vi gjorde før, så får allergi være allergi!
Så sommeren gikk sin gang, vi måtte melde av to sporkonkurranser, for det var mens han fortsatt var syk eller helt ute av form. Vi brukte heller sommeren på å gå turer og bygge opp kondisen til Anton igjen og heller kose oss sammen med det. Anton mistet mye muskelmasse og kondis på kort tid under sykdommen. Vi gikk noen turer på fjellet også, sammen med Gunn Eva og Ivy. Vi rakk aldri Topp 11, for så ble Nicita syk.. Hva det var vet vi ikke, men jeg ringte veterinæren midt på natta, for Nicita harket og så ut til å slite med pusten(som om noe satt fast i halsen, ikke kennelhoste). Vi kom ikke inn før morgenen etter og da ble hun dopet ned og vi var i halsen og tittet. Vi trodde at hun hadde satt fast gress i halsen, men fant aldri noe. Lymfene var hovne, ett eller annet i ganen var veldig hovent og rødt, så hun ble satt på antibiotika og smertestillende. Veterinæren mente at noe hadde sittet der og muligens kommet opp, eller at det satt i nesa. Skulle komme tilbake om hun ikke ble bedre. Etter ett par dager var hun seg selv igjen, heldigvis.

Og så var det plutselig klart for ferie! Da var det turen til Sveits og Europavinneren som stod på planen og gjett om jeg gledet meg!! Anne og jeg skulle reise sammen og vi hadde booket en leilighet i Frankrike, sammen med hundene Anton, Maddie og Ida. På turen nedover stoppet vi i Tyskland i Bad Homburg von der Höhe, før vi reiste videre. Leiligheten i Frankrike var i Prevessin Moëns. Der var det utrolig flott, og vi kom til den sommeren! Hundene fant seg fort til rette, og Anton er en høflig gentleman, som ikke ønsker å legge seg ut med damene. 🙂
Første dagen hadde vi bestemt at vi skulle sjekke ut Geneve og finne ut hvor utstillingen var. Visste dere at parkeringshusene der er veldig lave? Det fant vi plutselig ut, og Anne måtte rygge ut på hovedveien i Geneve! Det kan vi le av nå, men det var litt hett i bilen da det sto på! 😉 Vi fant ut at det var umulig å finne parkeringsplass, så vi kjørte til Nyon istedenfor. Det var en utrolig flott plass det også!
Så var det klart for utstilling da. Første dagen var det cert show. Skandinavia var godt representert ved Jeanette(Kennel Deepeyes), Brigitta(Kennel Skovfarmen), Manuela(hun lager Kelpie reportasjer i Danmark, som vi får på mail) og oss da. Anton stilte mot Diesel og ble 2 bhk i championklassen den dagen. Dagen etter på europavinneren vant vi championklassen og ble 2 bhk bak en i åpen klasse. Altså EN unna europavinnertittel. Jaja, vi fikk cert da. 😉  Maddie stilte lørdagen, så da var det dag tre med en helvetes kø… Russere og italienere er grusomme på køkultur, og første dagen hadde jeg foten innenfor døren, men ble presset ut igjen… Anton kom seg ut av halsbåndet og ville hjem, heldigvis fikk jeg stoppet han. Neste gang er det tralle som gjelder!
Så var det klart for en rundtur i Sveits, før vi skulle ende opp i Luxembourg. Vi var på den franske siden av Sveits først, men fant ut at Sveits egentlig ikke er så stort, så vi kjørte videre inn i landet. Vi var heldige med hotellene(selv om vi kanskje kjørte litt for mye rundt på måfå), men neste gang tror jeg at jeg vil planlegge litt bedre. Vi har sett og opplevd utrolig masse iallefall, og Sveits er et land jeg vil tilbake til!
Turen til Luxembourg tror jeg vi begge ønsket en annen rute, motorveien i Frankrike var ikke ålreit… Og, de har BOMSTASJONER! Da gikk det litt mer enn en smule varmt i topplokket til Frk Hansen, så Fru Herøy holdt nebbet kneppet. 😉 Men, vi kom da ut av det med æren i behold og vi er fortsatt venner. Hehehe
Stefanie fra Kennel Outback Workaholic’s hadde booket rom til oss, og der skulle vi bo i flere dager. Det var ikke langt unna henne, og vi ble invitert på tur dagen etter. Jeg var skeptisk til å slippe Anton sammen med de to hannhundene hennes, men det var så varmt og han dro som bare det, så vi slapp han til slutt. En liten feide med gamlingen ble det(han var 13 år), men Anton er egentlig en fyr som ikke ønsker å ha noe med sånne å gjøre, så vær gang han så den andre, så stoppet han og ventet til kysten var klar. 🙂 Det var en god gjeng med Kelpier, en Cattledog, en Greyhound og en herlig liten Dachs hannhund. Anton tok ikke han veldig seriøst da han knurret, for småhunder er bare kule de nemlig.
På kvelden var vi invitert på grillmat og godt drikke. Smakte villsvin for første gang også! Selv om Jean Marc mente at jeg ødela alt fordi jeg ville ha den godt stekt. 😉 Det ble etterhvert mye godt drikke, så vi gikk fnisende tilbake til hotellet. Overraskelsen Anne fikk på rommet ønsker jeg ingen, trenger ikke å gå i detaljer, men Maddie hadde vært skikkelig dårlig… For første gang på turen mellom Frankerike og Luxembourg hadde vi ikke vegg til vegg tepper, snakk om flaks!
Så var det etterhvert klart for nye utstillinger. Anton var alene i hannhundklassen, men jeg har lært at man aldri skal ta noe på forskudd. Lillegutt løp allikevel inn til Luxembourg championatet han, og jammen tok Ida det også! Da ble det BIM på Anton og BIR på Ida. Dagen etter løp Maddie inn sitt championat også, så vi kom hjem med tre nye championer! 😀
Så jeg vil få takke for en utrolig fin ferietur, Anne! Håper vi får til noe sånt igjen en gang! 🙂

Mens vi var på ferie fylte Nicita 9 år! Verdens beste begynner å dra på årene, lurer på hvor de ble av! Men, hun er sprekere enn noen gang, og denne høsten har hun virkelig vært i hundre! Vi har begynt med litt søk i sentrum, og Nicita får alltid en økt også, gjett om hun synes det er gøy! Det ble lite gjeting på henne i år også, får se hva vi får til neste år. 🙂

Her er noen bilder fra ferien vår, de fleste ligger på Facebook. 🙂

Bad Homburg von der Höhe

Nyon

Nyon

Nyon

Nyon

Nyon

Nyon

Nyon

Prevessin Moëns

Prevessin Moëns

Utsikt til Geneve

På vei opp til Jura fjellene

Utsikt fra et av hotellrommene på morgenen!

Zofingen

Viktig å kose seg!

Tre nye champions!

Så da håper vi at 2014 gir oss positive overraskelser og mye moro! 🙂
Riktig godt nyttår!

Tur til Vassfaret

I dag har hundene og jeg vært med pappa til Vassfaret. Begynte å tenke på det i våres, at det hadde vært moro å besøke stedet der bestefaren min(pappas far) bodde. Min familie på den siden kommer fra Olsonheimen, der min oldemor ble født og vokste opp. Bestefar og resten av familien flyttet derfra da han var to år. Tilla, pappas tante, har det blitt skrevet bok om, Tilla fra Vassfaret. Hun var 12 år når de flyttet derfra.
For noen hardføre folk altså! Da bestefar skulle komme til verden, gikk de i fem dager til Flå. Siden turen var så lang, ble han døpt, før de gikk fem dager hjem igjen! Har fått høre at Tilla ble født der inne, nr to var en dødfødsel og etter dette turte de ikke å ta sjansen på å føde hjemme, derfor gikk de til Flå(det var fem søsken totalt).
Det er skrevet mange bøker om Vassfaret, og min oldemor Randi, var en kilde til forfatteren Per Hohle. Det visste jeg ikke, så nå skal jeg prøve å få tak i noen bøker av han! Det må legges til at hun ikke ville være kilde mer, når han skrev noe hun mente var ren diktning. Han skrev visst om et gravfølge(som min oldefar var en del av), festet hele veien, med liket på kjerra, og det lå igjen hår og diverse på veien nedover. 🙂 Etter dette tålte hun visst ikke å høre navnet Per Hohle mer. 🙂

Jeg har ikke vært spesielt glad i å gå med pappa, men tenkte at jeg får hoppe ut i det, jeg har jo trekkhunder(han går liksom sinnsykt fort, og før gikk han alltid etter stopper, når vi endelig kom fram 😉 ).
Vi kjørte inn til Domfet og parkerte der. Hundene var selvsagt i ekstase! 🙂 Nicita fikk på potesokker, siden hennes bakpoter er litt ødelagt etter en tur med pappa på Høgeloft forrige søndag. Teipet potesokkene godt, og de satt skikkelig hele turen!
Ble litt bekymret, da pappa startet turen med: jeg tror jeg gikk her sist, jeg har bare vært her to ganger…. Jaja, jeg hadde plottet inn bilen på gps-en. Mobildekning finnes ikke der inne, så vi var ikke å få tak i iallefall. Men, vi skulle følge Fetjabekken nedover, for da kom vi rett til Olsonheimen, det var sånn han fant fram første gangen.
Vi fant en sti og fulgte denne nedover, og jammen var det blå merker på noen steiner også. 😉 Det var enormt mye maur, og Anton synes det var skikkelig pyton! Han gikk litt ut av stien innimellom, han hadde sikkert maur mellom potene han ville bli kvitt. Det gikk slakt nedover en stund, og vi gikk over bekk og myrer. Jeg ble våt på beina etter en kort stund, men skoene satt godt, så gnagsår var jeg ikke bekymret for. Så begynte det å gå skikkelig nedover gitt, og da orket jeg ikke å ha Anton i bånd lenger, jeg hadde nok med meg selv. Koblet han løs, og han var flink og gikk for det meste mellom pappa og meg. Det var et skikkelig fossefall på siden nedi hellinga, det hadde sikkert vært flott med mer vann! Tilla hadde fortalt pappa at en jente på 14 år hoppet i fossen, da de bodde der…
Det var iallefall varmt nok på turen, sola var fremme nesten hele tiden, men heldigvis var det vann til hundene på veien. Svetten rant iallefall godt!
Så kom vi frem til målet. For noen folk som har bodd der altså, midt uti intet! Tøffinger! Det er totalfredet der, så dessverre gror hele plassen igjen… Jada, fredning er flott, men hadde det ikke vært fint om plassen hadde fått være litt mer åpen? Det står en kårbolig, et stabbur og et gammelt fjøs der. Og selvfølgelig en utedo, men den var av nyere dato. 😉
Vi spiste nista vår ved stabburet, og hundene fikk selvfølgelig hver sin halve skive med leverpostei. 😉 Men, flekkflue og mygg ble veldig plagsomme(noe jeg har opptil flere bevis for), så jeg orket ikke å sitte der så lenge. Fikk tatt noen bilder der nede, jeg orket ikke å tenke på kameraet da vi gikk.
Det var iallefall artig å få se hvor mine aner er i fra, og jeg burde stengt tatt vært en skikkelig tøffing, med tanke på hvordan de var, men det er jeg så langt derifra! 😉
Så begynte turen oppover igjen, og det gikk trått gitt! Beina mine var gele før vi begynte oppoverturen, og jeg måtte dessverre stoppe mange ganger på tur opp… Anton koblet jeg ifra tidlig i bakken, han var ikke til hjelp, Nicita var det pappa som gikk med, men hun skulle plutselig gå bak, så da ble hun koblet fra også. Men, jeg kom til toppen(hadde det vært opp til meg en stund der, så tror jeg at jeg hadde vært der enda, hadde sikkert blitt bjørnemat). Pappa mente at det var ca 300 høydemeter stigning der. Da vi kom opp det verste, var det bare småbakker, ellers helt flott å gå(de småbakkene føltes som et fjell, skjønner ikke hvorfor beina sviktet sånn). Hundene fikk fortsette å gå løse, de gikk kun mellom oss, helt til Nicita fikk øye på en myr, og fikk et kjempekick og dro med seg Anton. 🙂 De raste rundt og koste seg skikkelig! Jada, jeg vet at det er båndtvang, men så lenge de går i mellom oss / bak oss, har vi oversikt, og de får ikke jaget / overøst folk og fe med kjærlighet(Nicita har sluttet med sånt for lenge siden, hun tar rennafart og løper rett forbi 😉 ). Da vi kom til en stølsvoll rett før bilen, hørte vi sauebjeller og begge hundene ble koblet og gikk i bånd til bilen. 🙂
Endomondo, appen på tlf, viste at vi hadde gått 7,54 km på 3 timer og 3 minutter. Jeg stoppet ikke den da vi hadde pause. Gps-en viste 8,02 km og effektiv gange i 2 timer(det var jo lite effektivt oppover der en stund da 😉 ). Sjekket potene til Nicita og hun har slitt hull den store tredeputen på det ene frambeinet også… Æsj altså! Men, det så fint ut da iallefall, så vi fortsetter med Propoliskrem, og den mykgjør virkelig!
På turen hjem stoppet vi på Bromma og kjøpte softis. Hundene fulgte godt med, siden vi satt i bilen, og jeg orket ikke hele min, så de fikk noen skjeer med det beste de vet. 🙂
Artig å kjøre pickup da, hundene lå bak setene, dette er jo Nicita vant til, men Anton er ikke det. Han satt og fulgte med litt til å begynne med, men la seg ned og lå rolig. På turen hjem, lå han med alle fire beina i været! 🙂
Vi fant sofaen etter turen, med unntak av en dusj og matlagnig, har vi vært der.
Synes det var velfortjent med hjemmelaget pizza(vel, sånn ferdigbunn) og en kald eple cider og jordbær til dessert! 🙂 Hundene har fått sin mat også, selv om den er den samme som alltid, Vom&Hundemat. 🙂 De skal straks få hvert sitt griseøre, for det har de fortjent!
Ble ikke mange bilder i dag, men her kommer noen:

Tilla, noen dager etter 100 års dagen hennes i 2006

 

Pappa og hundene foran stabburet

Titt tei 😉

Kårboligen

Fjøset

Det vokser og gror..

På tur tilbake

Full lading pågår 😉Til uka blir det ny topptur med Gunn Eva og Ivy. 🙂 Håper jeg ikke er så støl da!

 

Anton

Her var det dårlig med blogging gitt!

Vi har vel egentlig ikke gjort så mye siden sist heller…
Får vel begynne med begynnelsen da…

I slutten av mai var det tid for revaksinering av hundene. Nicita og Anton fikk hver sin dose med kennelhostevaksinen i nesa, og det var der det startet… Anton har ikke fått den i nesa før, kun Nicita. Etter 4 dager kom sykdommen… Det startet rett etter foring. Anton startet med kraftige innovernys og de var så harde, at jeg støttet han. Han har alltid hatt litt innovernysing(har vært behandlet mot nesemidd, og svaret kommer nok litt lenger ned i bloggen her). Han ble tydelig redd også, og jeg var bekymret for at han hadde satt noe Vom&Hundemat i luftrøret. Prøvde å få i han litt vann, men det ga seg ikke.. Så kom det opp litt blod, og da ringte jeg veterinæren(tror det hadde holdt på ett kvarter). Fikk ikke tak i min veterinær, så det bar til Gol. Da vi kom dit ble det venting(dette var jo på kvelden). Mens vi sto der, fortsatte han med innovernysingen sin, og det kom opp en skikkelig dose slim og blod. Dette fikk veterinæren se, før vi gikk inn. Han fortsatte inne også(heldigvis, for da fikk hun se hva jeg ringte for). Vi tok bilder av svelg og lunger, men ingenting ble funnet. Så fikk han en sprøyte med smertestillende og kvalmedempende og vi dro hjem med de samme spørsmålene, som da vi kom.
Morgenen etter surklet det voldsomt i han, og jeg klarte ikke å høre om det kom fra lungene eller halsen, så jeg puttet hundene i bilen og ringte Hønefoss Dyrehospital på veien.   Da vi kom fram var han igang med kraftig innovernys igjen, men superglad for å komme til «fastlegen» sin… Snåle hund.. Han ble dopet for å sjekke svelg ytterligere og fikk røngtet lunger og svelg en gang til. Det ble tatt blodprøve og denne viste at betennelsesnivået var på tur opp, samt at det ble tatt prøver av slimet i halsen. Veterinæren mistenkte at det var vaksinen, og Anton fikk en kur med Metacam og antibiotika. Etter noen dager på kuren begynte han å klø i øret….igjen…. Jeg ringte og spurte om sopp i øret kunne blomstre opp ved bruk av antibiotika, og det stemte(kun hvis det allerede var noe der).
Jeg tok en «tre – dagers»(altså, fri da ) hjemme med Anton, da jeg ikke ville at han skulle være alene hjemme på det dårligste. Og han var virkelig dårlig, stakkars! Vi gikk noen bittesmå rusleturer, for at han skulle få gjort fra seg, men han ble sliten av ingenting. Og all kondis var som forduftet…. Så kom svaret på prøven, og Anton tålte ikke vaksinen. Veldig greit å få det bekreftet.
Så begynte medisiner å virke, men øret ble ikke bra… Ny runde til Hønefoss da. Men, jeg har en oppdretter og god venn, som har støttet og tatt han med for meg, så jeg har kunnet reise på jobb! Første besøket konkluderte med masse sopp i det ene øret, men jeg skulle rense begge ørene selv to ganger om dagen og dryppe det ene øret med medisin i en uke, før han skulle tilbake for utrensking. Dette var for å løsne alt, og muligens slippe en lang runde med veterinærbesøk. Og det hjalp! Ved andre besøket ble det renset ut i begge ørene, og ørene skulle få fred til neste besøk, som var i går. Da var begge ørene kjempefine, men det ene har litt rusk, som jeg skal rense to ganger om dagen i 14 dager.
Så over til det som er mindre positivt…
Ved første besøket til veterinæren med ørene, la hun merke til at hele Anton så rød ut, og nei, da prater vi ikke om fargen rød på Kelpie… Han var rød i lyskene og generelt på hele seg. Lyskene har han alltid vært litt rød i, men så ligger han med beina i været og lufter seg, og så er alt bra. Derfor har jeg ikke tenkt så mye over det, annet enn at han vasker seg en del der. Hun spurte om han var allergisk, men han tok jo en test for to år siden, som var negativ. Men, som alle vet, sopp i ørene kommer ikke av seg selv, det ligger alltid noe mer bak(ved gjentakende soppangrep). At han var så rød også, tydet på at han reagerte på noe. Det har jeg ment selv også, men når man ikke vet hva, så er det ikke så lett å ta hensyn heller. Ved andre besøket hadde jeg ringt på forhånd og pratet med veterinæren, og vi ble enige om ny allergitest. Så ved besøket hvor han ble dopet, ble det tatt blodprøve også.
Så kom svaret forrige tirsdag, og jeg har måttet ha litt tid på å fordøye det…. Anton er allergisk.. Ikke bare litt heller, han er skikkelig allergisk…! Han reagerer på mange utendørsallergener: ugress, gress, tre, pollen…. og så innendørsallergener, som husstøv etc. Vi har valgt å stå over screening av hvilke spesifikke allergener han reagerer på, den koster over 3000,- (nei, pengene er ikke noe spørsmål her). Vi har startet behandling på Atopica og han skal gå på en pille om dagen i to mnd først og fremst, før han skal trappes gradvis ned. Hun tror at det blomstrer opp om sommeren. Så da får han sikkert høyere dose fra våren igjen. Han fores primært på Vom og Hundemat, så lagringsmidd merker vi isåfall ikke noe til(han får kun tørrfor på langturer, hvor det ikke er praktisk mulig å ha det med).
Så da får tiltakene i heimen starte da… Anton må ut av senga, og det blir egentlig det vanskeligste.. Det stedet han slapper av mest av alt, er nettopp i senga.. Han har kun tilgang på den, når vi går og legger oss, og da går virkelig luften ut av han. Jeg skal lage et lite «hunderom» i minigangen min her, så får hundene bo der om natten. Nicita må jo nesten holde han med selskap! Hun blir «syk» sammen med Anton hun da. 😉 Men, til jeg får kjøpt hundegrind til uka, så skal du få ligge i sengen min, Anton! ❤ Huseier skal klippe gresset hos oss med oppsamler(har jeg nevnt at jeg har verdens snilleste huseier??). Så da er det ikke så mye mer jeg får gjort, annet enn å riste tepper godt og vaske de oftere.
Da er det bare å håpe på at medisin og tiltak virker, så ørene holder seg friske i mange år framover! For ørene er egentlig de eneste symptomene han har! Han klør ikke noe mer enn en gjennomsnittlig hund, annet enn litt på snuta si og tydeligvis er vaskingen i lysken kløe, men for meg har alltid allergi vært forbundet med masse kløe, og det har han ikke. Ved dyrlegebesøket i går fikk han tømt analkjertlene også, og disse var fylte, nok et tegn på allergi. Han hadde også noen småkviser under to labber, men i dag er de helt tørre. Så egentlig har han masse symptomer på allergi, men takk og lov ikke den kløen jeg forbinder med hunder og allergi.
Jeg må innrømme at jeg ble utrolig lei meg da telefonen kom, men etter å ha pratet med Anne, har vi kommet frem til at jeg har samme hunden i dag, som jeg hadde for en mnd siden. Jeg har forsøkt å telle alle gangene han har vært dopet, og det er ikke få… Ca 16 ganger, og hunden er fire år… Derfor håper jeg at dette virker, så vi slipper flere sånne. Kortison er ikke noe alternativ overhodet, det har han hatt en runde på før, hunden jeg får på en sånn kur er ikke Anton.
Da blir det en vurderingssak etterhvert. Virker han på medisinene, så er det ingenting som gjør meg gladere, gjør han ikke….nei, det tenker vi ikke på!

Da er alt ute, og dersom noen har spørsmål, ta kontakt med meg!

Litt av hvert

Vi kan ikke skryte på oss noe særlig med trening gitt…. Glatt og kaldt har det vært i mars, og ikke har jeg vært noe flink med trimmingen heller, så nå er det skjerpings!

Først må jeg gratulere Anton med 4 års dagen i dag! Og grattis til søsknene Kaia, Kompis, Loppa og Alex også! Tenk det da, 4år! Hvor i all verden har tiden blitt av??

 

I begynnelsen av mars var vi i Nederland med Anne. Hun hadde med seg Maddie som sto for championatet og Ida. Anton var også påmeldt. Vi reiste tidlig med fergen fra Larvik. Jeg kjørte gjennom Danmark, det gikk greit, men det ble en kjedekollisjon i filen ved siden av oss på motorveien. Da gikk det litt roligere etterpå. Vi var framme på hotellet ca 22:30 på kvelden. Jeg bestemte meg for at Anton skulle få slippe bur på rommet denne gangen, og det gikk jammen greit! 😉 Men, jeg passet på han som en hauk til å begynne med, for det var selvfølgelig teppe på rommet, og der tror jeg det luktet godt!
Lørdagen hadde vi ingenting på planen, så vi kjørte til Groningen  der utstillingen var. Hvis noen klager på at det er trangt på utstillinger hos oss, så kan de ta seg en tur dit! Vi betalte for å ta med hundene og oss selv inn, men hundene ble ikke der inne lenge.
Så reiste vi tilbake til hotellet og spiste en god lunsj og drakk til og med vin! 😉 Etterpå ble det en god luftetur med hundene, før Anton og jeg fikk besøk av Anne for litt prat og mer vindrikking(det er nemlig viktig å få med seg at vi koste oss med sånt, for det har vi ikke akkurat gjort så mye på de andre turene våre 😉 ). Jammen fikk Anton og jeg tid til å slappe av litt på rommet før middag også.
Søndag var det tid for utstilling. Det var tre hanner og en tispe påmeldt i Kelpieringen. En junior fra Skovfarmen og en i championklassen med Anton. Den var forresten Fawn. Anton fikk en kjempefin kritikk(som ligger i bilen, så jeg orker ikke å gå å hente den nå). Så løp vi mot den andre hannen i champ.klassen. Hun tittet kjempelenge på de der vi sto, men Anton røk ut på halen sin…. Jaja, det vet jeg jo fra før. I Nederland har de satt opp benker rundt ringen, og der sitter folk med hundene sine nesten inni ringen. I det vi løper diagonalt, løper jeg nesten på en av hundene, og halen til Anton kunne vel ikke blitt med elghund. 😉 Ida ble Bim med cert og cacib da. 🙂
Men, Maddie da! Hun løp seg inn til det Nederlandske championatet og BIR! Så artig! 🙂 I Nederland må man bli til showet starter uansett hvilket resultat du får, du får ikke forlate området med hunden, så vi var jo der til slutten vi.
Reiste fra Groningen kl 17:30 og var i Hirtshals kl 05:00. Båten skulle gå kl 12:45… Jadda, det ble en laaaaaaaang dag i Hirtshals. Det var ikke så mye å se på sånn tidlig på morgenen, sist var vi jo heldige med han som skulle vaske bilen sin med sykkelen bakpå… Men, youtube viste oss et par klipp, så vi lo til tårene trillet(etter så lite søvn, skal det vel ikke så mye til? 🙂 ). Vi kom hjem til Drammen på ettermiddagen, og ble der til dagen etter.
Tusen takk for turen Anne, nå er det ikke lenge til neste gang!! 🙂

Nå har vi hatt påskeferie fra onsdag, og det var jammen deilig! Torsdag reiste vi til Hønefoss for å trene litt. Anton var særdeles ukonsentrert til å begynne med, men vi avsluttet med fremmadsending uten bånd(!!) og en budføring med Cecilie. Hun fikk tatt han, når han prøvde å tyvstarte, og det hadde han godt av! 🙂
Fredag ble det en tur på hytta for å hente Nicita. Mamma og pappa fikk besøk, så vi ble lenger enn planlagt.
Lørdag var jeg på shopping(det skjer ikke ofte), for gavekort og noen penger jeg fikk til tjueti års dagen min. Siden jeg bestilte meg ny sofa for en uke siden, så måtte jeg jo ha noen nye duker og litt, ikke sant? 😉
I går møtte vi Rune og Eva for litt spontantrening. Vi har visst ingen fine forhold her, så det ble på asfalt, og da ble det bare rolige øvelser. Anton har mistet fokuset i startene igjen, så det må vi jobbe med, sammen med vendinger osv… Ja, alltid noe å jobbe med. 😉 Eva har jo skadet hund, så hun så jo det som var feil, det er kjekt! Han fikk litt fremadsending også, men med langline, siden det var ny plass. Synes han er flink jeg, han må bare lære seg at roooooooooolig faktisk betyr at han skal trave saktere! 😉
I dag reiste vi ned til Mobrua og gikk tur på andre siden. Jeg tror dette er løypa til den ene hundekjøreren her oppe. Det flotte været da! Jeg startet Endomondoen etter at vi hadde gått litt, så det ble vel 4,5 km i finværet. Men, da vi var kommet nesten tilbake, så går jeg å tenker på hvor herlig det var på tur, sklir litt på brua vi går på og trår over så det knaker i foten. Tror jammen det svartnet litt der et øyeblikk! Jeg har iallefall verdens snilleste hunder, for mens jeg står der og holder i rekkverket, så står de heeeelt rolig(eller så har det vært borti noe lignende før, og tør ikke å røre på seg 😉 ). Vondt var det iallefall, og jeg krøket med det siste stykket til bilen…
Det er ikke akkurat noe godt nå heller, så jeg er spent på om jeg får på sko i morgen. Jeg hovner sjelden eller aldri opp, og det har jeg ikke gjort nå heller, bortsett fra litt under ankelen. Det får bare gå seg til, jeg har på støttebandasje iallefall…

Her er noen bilder fra lek på jordet i påsken:

 

Sånn, det får vel holde for en stund? 😉

Til helga er det Jannicke kurs på Hønefoss, det gleder vi oss til! Vi skal bo hos tante og onkel, og det er alltid koselig! 🙂

Trening

Oi, to blogger på en måned! 😉

I helga har vi trent litt igjen. I går var vi en tur på Ål og trente lydighet. Anton er skikkelig artig å trene med om dagen, jeg får så mye igjen for det vi har trent på før! 🙂 Det virker som at han har lært å lytte mer på mine kommandoer, istedenfor å bare gjøre noe, fordi han er så ivrig.
Vi trente litt korte fri ved fot, med fokus på kontakt og intensitet. Han har lett for å dempe seg litt, så jeg kjører heller kortere frekvenser i begynnelsen av treningene våre nå, enn å gå langt uten belønning. Håper dette funker, og han går seg opp, istedenfor ned. For hver trening vil jeg gå litt lenger.
Han fikk løpe litt i ruta også, med fokus på at han skulle være stille. Forventningen til ruta er til tider så stor, at lyden tar helt overhånd, og konsentrasjonen uteblir. Flink gutt i går!
Hopp over hinder fikk han også, og å starte med den øvelsen, det er dømt til å mislykkes. Lyd, lyd, lyd…. Så da ble det fullstendig ro i øvelsen, fokus på kontakt og belønne den, før han fikk hoppe. 🙂 Apport over hinder ble det også, men kun en, for da var han stille i opptaket og da ble mor fornøyd. 😉
Prøvde oss på litt fremadsendingstrening også, men jeg rotet fælt, så alt som ble surr der, er helt og holdent min feil. 😉
Nicita var ute og lekte litt, og fikk apportere over hinder, samt fjase masse. Etter treningen fikk hundene rase fra seg på en bitteliten runde, det var visst stas. 🙂

I dag reiste vi på Torpomoen for å trene litt. Det skulle være årsmøte i Hallingdal Hundeklubb der også, så da passet det å ta et par økter først.
Luftet hundene en halvtime først, Nicita fikk rast fra seg på landingsplassen til NLA, så hun fikk iallefall ut litt energi. Godt for de å gå litt løse også, hjemme her blir det mest båndturer, siden vi går langs traffikert vei.
Første økta til Anton startet med rute. Kontakt og belønning etter at jeg har spurt han om hvor ruta er, kun for å få ro på første sending. Flink gutt i dag, fin fart ut, bra stå og da belønnet jeg. Tok ikke flere ruter, var veldig fornøyd med den! 🙂
Apport derimot, tragisk! Bare lyd og støting i dag! Satte den på høykant, det pleier å hjelpe, men i dag var det visst om å gjøre å drepe apporten med støt og lyd uansett hvordan den lå… Prøvde også med noen helt nærme, men lyden tok overhånd i dag. La den bare vekk, og så får vi trene på det igjen neste gang. Tror jeg skal prøve litt inne her.
Avstand fikk vi trent i dag, det passet så fint med trapp og inngangsparti. 😉 Han har fått forståelse for stå i avstanden, uten av vi går inn i en konflikt, men i dag manglet oppsitten. 😉 Han var veldig bevisst på at han ikke skulle forlate plassen sin på toppen av trappen, at jeg kunne gå lenger unna. Vi fortsetter på denne.
Sitt under marsj begynner virkelig å bli bra! Denne er jeg meget fornøyd med! Etter at jeg kuttet ut lysere stemme og fokuserte på at han skal lytte på hva jeg sier(takk Jannicke!), så han denne øvelsen blitt fin. Han fikk også et Z, med alle tre momentene, og momentene er fine, han må bare lære seg at han skal STÅ, når jeg går forbi igjen. 😉
Så ble det litt fremmadsending igjen etterpå, men nå tror jeg at jeg trenger noen tips igjen, for jeg er ikke heeelt sikker på hva jeg driver med om dagen. 😉 Men, forangående i line bør vi få full pott på i neste konkurranse, det ser iallefall riktig så bra ut! 😉
Nicita fikk apportere og innkalling og løpe masse etter kongen sin, og så luftet jeg de godt før jeg skulle på møtet. Koselig møte, selv om det ikke var mange som møtte opp. 🙂

Får trene litt småmomenter inne i løpet av uka tenker jeg. Nicita er lovet tur i morgen, det gleder hun seg til. 😉
Jeg har vært litt mer aktiv i vinter, enn på lenge, noe jeg får igjen for på trening. Vi er ikke akkurat i superform, men det kommer seg. Må være flink til å legge inn turdager i sommersesongen også, det er så lett å bare reise på trening, og forsømme trimmen litt. Jeg har to hunder med forskjellige behov, Nicita synes ikke lp trening er så gøy, og blomstrer mer opp, når det blir mer fysisk. Anton synes det er kult på trening, men vi vil jo satse litt mer på bruks i år, og da trenger han mer fysisk trening også(og jeg da). Det blir forhåpentligvis mer gjeting på Nicita i år også, og da trenger hun å ha kondis. Så, dette året skal vi være med aktive, ferdig snakka! 😉

Gleder oss til sommeren kommer!

Litt trening

Det er vel ikke så ille å starte bloggingen for i år i februar? 😉 Vi har jo tross alt nesten ikke trent, så det er ikke sååå mye å blogge om lissom.

På lørdag var vi en tur på Hønefoss og trente sammen med Anne, Gerd og Cecilie. Kjempekoselig! Jeg hadde lekt husmor på fredag, så jeg tok med muffins og rundstykker. Det passer fint til pausen.
Anton fikk en gjennomkjøring i kl 3 øvelser, og det er kanskje litt urettferdig, med tanke på at vi ikke har trent skikkelig siden november! Det har vel kanskje vært tre treninger totalt siden da. Men, vi hoppet oss ut i det vi! Det var jo for å se hvor vi er hen.
Fri ved fot: Litt rot her og der, en fører som ikke kan starte marsj til venstre blant annet… Springmarsj ble vanskelig, da jeg ikke hadde særlig feste med skoene mine og ødela for oss der. 😉 Artig at han holdt sånn nogen lunde intensitet! 🙂
Sitt under marsj: BRA!! Jeg belønnet den jeg, for den var nydelig! 🙂
Innkalling fra dekk med dekk: Gutten hadde fart han, og han gjorde så godt han kunne for å bremse seg ned i dekk. Den ble lang, pga underlaget. Fin fart inn til meg også, men jeg tror avslutningen var skeiv.
Ruta: Dobbeltkommando ut, så ikke ut til at han forstod med, for ruta visste han hvor var. Så ble det vel bjeff, bjeff, bjeff ut til ruta, stoppet akkurat innenfor på høyre side og ville ikke dekke for noe var ekkelt(fant en stor isklump der, sikkert ikke god å ligge på), men han dekket til slutt. Innkallingen hjalp jeg han på, for her må vi trene litt utenom, for at han ikke skal løpe forbi. 🙂
Metallapport hoppet vi over, det var -15 grader, så han fikk en vanlig apport: Bra fart ut, støt og KNURR, før han kom lykkelig tilbake og satte seg skeivt igjen. 😉
Så ga vi oss. Vi hadde ikke med hinder, og neseprøve kan han ikke enda, samt avstand trener vi inne her fortsatt.
Fornøyd med han, til tross for mye rusk. Han hadde intensitet hele veien, og jobbet seg oppover. Det liker jeg godt altså! 🙂

Nicita fikk en budføring med Cecilie, og det var stas. 🙂 Nicita synes budføring er gøy hun. Fikk løpe etter kongen sin, mens vi spiste, og var ganske happy egentlig. Beste kosedyret det. 🙂

Andre økta fikk Anton begynne innlæring av fremmadsending, etter tips fra Cecilie. Vi startet langs en lang garasje i langline. Først gikk vi vanlig foran i line, så han skjønte konseptet, og så stilte jeg han opp foran meg, og fikk han til å gå framover når jeg gikk. Artig med nye ting! 🙂 Han tok det ganske fort, det ble mange repetisjoner også. Så nå må jeg huske tempo og rolig øvelse fremover! 🙂 Avsluttet med en rute som var helt perfekt faktisk! La ut belønningen hans, mens han så det, og fokuserte på RO(det har vi lært av Eva nemlig). Han måtte ta kontakt med meg først, og så fikk han godbit. Jeg sendte han ikke, før han var rolig i kroppen. Helt uten lyd og full fart! Da fikk han fri. 🙂

Tusen takk for en flott trening i herlig vær!

Planen for første sporstart var egentlig 13. april, men den må utsettes. Vi må trene inn oppsøk og ikke minst sporkondis på 1 km, og det får vi ikke gjort med det første, når det er så mye snø… Så da får vi finne et stevne litt senere istedenfor. Men, det blir Jannicke kurs i lp helgen før og sporkurs helgen etter(observatør), så vi får litt å gjøre uansett. 🙂 Gleder meg til å komme skikkelig igang igjen altså!

Vi må trene litt utstilling fremover også, for første helgen i mars skal vi en liten tur til Nederland å stille ut. 🙂 Det blir en bitteliten ferietur sammen med Anne, og det gleder jeg meg til. Kun en dag på utstilling da, men det gjør ingenting. Anton har et cert fra før, og vi trenger tre i Nederland, så vi har ikke all verden å hente. 🙂 Men, han skal da vises fram, og etter sparkturer har han veldig lett for å galoppere istedenfor å trave, så det må trenes!

Nå sover hundene søtt her, etter en liten tur etter jobb. Det tok lang tid i dag, selv om selve runden ikke er spesielt lang. Møtte en kollega først, som vi skravlet med, og så var det forferdelig glatt, så det ble museskritt innimellom. Hundene fikk vel snuse på alt de ville også, og da tar det tid da. 😉 Vi får fortsette å være aktive fremover, så vi får litt kondis alle sammen! Var så godt i gang, og så skle det ut igjen. 🙂

Vi gleder oss til sommeren kommer igjen, så vi får oss noen fjellturer!

Oppsummering av året

Har vel ikke akkurat vært den mest aktive bloggeren, det er jo så enkelt å skrive en status på Facebook. 😉 Så da får vi oppsummere året da.

De første månedene var det veldig rolig her. Startet to uoffisielle lp konkurranser på Hønefoss med dårlige resultater. Hoppet over fellesdekk begge ganger, men det hadde ikke så mye å si for sluttresultatet.

Var på kurs med Hege Johnsen i april, det var veldig inspirerende! Startet i pinsen i kl 2, men endte opp med to sure nuller… Det var kjempevarmt, og jeg «mistet» Anton allerede utenfor ringen….

I juni hadde vi kurs her oppe med Jannicke, og det var som alltid knallbra! 🙂 

I juli reiste vi til Ransäter igjen og konkurrerte to dager. Begge dager med 1. premie og seier, og dermed opprykk til kl 3 i lydighet! 🙂 

I august ble det utstilling også. Det startet med en flott gulsløyfe på Nesbyen(som vi putter i glemmeboka) og så ble Anton BIM med Cacib på NKK Bjerke! 🙂 Siste helgen i august reiste vi på Sverigeturne med Linda, Andreas og Anne. Tre dager med lp konkurranser og hyggelig selskap! Inga – Lena og Marika fikk vi hilst på og pratet med også, det er alltid hyggelig! Fredagen startet vi i Kil med 1. premie og 5. plass. Anton ble dermed LP2(en tittel jeg har glemt å sende inn da, den teller ikke i Norge). Lørdagen startet vi i Arvika og fikk 1.premie og ble nr 2 bak Linda&Leo. Søndagen var vi i Årjäng. Der var det flere norske også, kjempekoselig! Anton fikk enda en 1. premie og vi ble nr 2. Følelsen i ringen de tre dagene var fryktelig dårlig, så vi har litt å jobbe med. Men, for en turne det ble! Emil ble Svensk lydighetschampion fredag, Amy ble Svensk lydighetschampion lørdag, Ida gikk til tre 1.premier og ble LP1 og Leo gikk til to 1.premier! 

September tok vi en Danmarkstur sammen med Anne&Ida. Lørdagen ble Anton BIM og fikk både Cert og Cacib, og kan dermed titulere seg NO UCH DK UCH (LP2) Redqliff’s First Challenge! 🙂 Ida ble BIR og fikk også championatet! Søndagen fikk Anton blåsløyfe, da dommeren mente han var for høy… Jaja, sånn kan det gå. 😉

I oktober var det klart for klubbmesterskap i Hønefoss Hundeklubb igjen. Vi startet i D-spor på lørdagen(hadde jo ikke startet i bruks i år). Og jammen ble vi ikke klubbmestere for andre året på rad! 🙂 0,01 poeng foran Cecilie og Luna! 🙂 Søndagen var det klart for lp. Ingen god følelse i ringen, så dette var ikke dagen vår. Derimot vant Cecilie og Luna, gøy! 🙂

Første helgen i November startet vi endelig spor! Elendig lydighet i plaskregn og knall og fall i sporet hindret ikke opprykket og 3.plass! Kjempegøy! 🙂 

Og nå er desember straks ferdig, og vi har hatt nesten to måneders treningsfri. Ufrivillig har noe vært, for det har enten vært altfor kaldt, eller altfor glatt… Vi har ikke sånne fancy innemuligheter her oppe, så vi må nok se an været. 🙂

Så hva er målene for neste år?

– opprykk til B spor (og får han det, kan han titulere seg Internasjonal utstillingschampion også, for han har alle cacibene)

– opprykk til elite

Nå skal vi jobbe masse med lydigheten og rett holdning. Anton trenger å være litt «høy» når han skal prestere, han faller fort. Men, først og fremst skal vi ha det gøy! Vi mangler fortsatt litt før vi er startklare i kl 3. Neseprøve og avstand er de vi mangler mest på, og så kan han med fordel like metallen litt bedre. 🙂 

Gleder meg til å komme i skogen igjen, nå er inspirasjonen tilbake. Spor er gøy det! 🙂

Nicita skal få gjete mer neste år, hun fikk noen runder før snøen kom, hos oppdretteren sin, og vi får komme igjen når som helst(når snøen er borte). 🙂 Hun er i fin form og fungerer som verdens beste maskot og sengevarmer! Hun og Anton ser ut til å være veldig glade i hverandre og trives godt i hverandres selskap. Nå når matmor også har funnet ut at hun skal bli sprekere, er de alltid klare til å fungere som personlige trenere! 🙂

Da får vi avslutte med noen bilder fra året(har ikke tatt så mange bilder i år, må bli flinkere neste år)

Anton og lillebror Fryd:

 

Lp gjengen som tok storeslem i Sverige! 🙂

 

 

De beste venner! 😉

Lykken er et stort jorde og en bestevenn!

 

Anton fant ut at svømming går an

 

 

Og de løper videre 🙂

 

 

Da ønsker vi alle et riktig godt nyttår! 🙂

 

 

Svømmebilder

Søndag skulle Anton og jeg reise opp på hytta for å hente Nicita og spise litt grillmat. Siden det fortsatt var varmt, så tenkte jeg at jeg kanskje skulle få han til å svømme litt. Vi reiste derfor opp på fjellet og til Tisleifjorden(eller Tisleia som vi kaller det her oppe da). Fjorden var veldig tappet, så det var myyyyye grus/gjørme/sand der, men det jeg ikke så med en gang, var at det var mye skrot som var gravd ned der også. Oppdaget plutselig en haug med rustne spiker og annet metallskrot, så vi gikk videre et lite stykke,før vi fant en ålreit plass. Anton var vill og gal og koste seg skikkelig! Jeg ville ikke kaste ut vannapporten med en gang, siden jeg ikke visste om han ville svømme i det hele tatt, derfor ble det først masse kvist. Selvfølgelig kunne han ikke svømme å hente de, så han bråkte en hel del… Så fant han ut at han kunne komme seg over på andre siden, der det ikke var så mye vann. Optimistisk som bare lille fjolset kan være, kom han i hundre da jeg ropte på han. Det han ikke visste, var at det var ikke like grundt over alt, så dagens første dukkert var i boks! 😉 Han måtte være litt mann og dra opp kvist som satt fast med lyd og all den barskhet han kunne hente fram. Rett så stolt og masse rasing rundt ble det. Han fikk seg en dukkert til ufrivillig også, så da tenkte jeg at det kanskje kunne passe å kaste ut vannapporten også. Tok mye tid og masse bjeffing, før han turte å slippe seg uti. Men gutten kan svømme han. 🙂 Tredje gangen ble jeg litt vel ivrig og kastet den langt ut, men han var optimistisk han, og svømte etter den. Det ble mye bilder, så jeg lagde noen montasjer, istedenfor å laste inn ett og ett.

Etterpå reiste vi opp på hytta, og det var iallefall gjensynsglede mellom hundene! Nicita hadde jo fått noen lange turer, så det ble ikke noe rasing til å begynne med, men før vi skulle hjem, var de igang. 🙂

Her er noen bilder fra søndagen:

Sånn, det får vel holde for en stund. 😉

Jeg har vondt i viljen min, skal ut å vaske bilen innvending, men jammen ser jeg noen mørke skyer komme denne veien! 😉 Nei, det er vel bare i hoppe i det!

Debut i kl 2

Ja, da var vi ferdige med debuten i kl 2 da. Var visst ikke dagen vår i dag, men med nesten 30 grader på banen, forventet jeg ikke mye av Anton i dag heller. Han trenger å venne seg til varmen litt, det har jeg merket på treningene denne uka. Og vi har trent ja! Vi trente alle dagene, bortsett fra fredag, for at han skulle bli litt vant til varmen. Men, jeg er fornøyd med han altså, selv om jeg slet med å motivere han i ringen. Kjente at jeg ble litt hektisk selv også, skam på meg! 😉 Dommeren var Arild Eriksen. Her er poengene:

Fellesdekk: 10!!!! Trenger jeg å si at jeg er fornøyd??! Han hadde visst rullet litt over på skinken, men det trakk han ikke noe for tydeligvis

Fri ved fot: 8 – Her var Arild snill, den var definitivt ikke verdt en 8’er. Anton hang mye, og gikk tidvis langt unna meg. Men, det som var bra, var veldig bra. 😉

Dekk under marsj: 10! Herlig altså!

Innkalling med stå: 0 – I dag hadde han jammen fart, men var visst midlertidig døv, så det ble tre kommandoer(brukte hånda også), og da stoppet han rett ved meg…

Stå under marsj: 8,5 – Bra moment, men rotete fri ved fot og holdt etterpå….

Ruta: 5 – Jogget ut mot ruta og stoppet rett før… Tror han fikk to kommandoer etterpå, før han gikk inn i ruta. Men, vi reddet da poengene. 😉

Apportering: 8 – Jevn fart, men ikke stor fart. INGEN LYD!!! 🙂 🙂 Ble trukket for farten, var galopp da, men ga ikke så mye av seg selv. 😉

Fritt hopp over hinder med sitt: 0 – Hoppet rask og greit ut, satte seg litt skeivt(det gjør han innimellom på trening også, men hopper jo tilbake), og tilbake luntet han rundt hinderet…

Avstand: 7 – Dobbeltkommando ned, dobbeltkommando på første oppsitt.

Helthet: 7

Da ble det 126,5 poeng og 2. plass av tre.

Anton ble med i fellesøvelsene i kl 3 også. Han la seg på fellessitten etter 40 sek…. Da la Lady seg rett etterpå… Synd… Fellesdekken gikk bra, fin trening det. Han lå jo ved siden av Lady til Rune, som vi trener med til vanlig(og det var han som spurte om vi kunne være med og hjelpe til på fellesdekken).

Da får vi komme sterkere tilbake! Vi kan vi, bare vi får avklimatisert oss! 😉 Neste start blir vel på Ransäter tenker jeg.

Må gratulere Eva og Lillelord med 292 poeng og seier i eliteklassen! Rått i den varmen altså!! 🙂

Etterpå reiste vi til Gol og spiste soft is med gjengen. Anton fikk en liten soft is som var baaare hans! Kan tro det var stas! Brukte lang tid på den da(han koser seg med alt han får han). 🙂 Vi skulle reise og bade med hundene i Grønlia, men da vi kom dit, var det altfor mye strøm, for de har åpnet demningen i Hemsedal…. De andre reiste, og Anton fikk på seg flexiline. Synd med strømmen, for i dag tror jeg jammen at han hadde badet! Helt gal på «bølgeskvulpene» og trodde han skulle klare å rive løs en busk som sto uti vannet. 🙂 Fikk kjølet seg ned da, og det trengtes nok!

I morgen reiser vi på hytta for grillmat og hente hjem Nicita. Veldig glad for at hun slapp å være med i dag, det hadde blitt for varmt for henne. Håper Anton vil bade litt i bekken da. 🙂

Pokal vant vi også, så da får gromgutten posere litt:

 

 

 

Trening

Ja, det er det det går i om dagen, og vi koser oss! 🙂

Forrige helg ble det mye trening. Møtte Rune, Eva og Jorun på Torpomoen på lørdag, og da hadde vi en gjennomgang med filming og ring. Utrolig gøy! 🙂 Først var det fellesøvelser. Anton satt fint på fellessitten, fornøyd med det. Fellesdekken gikk også greit, jeg sto i skjul hele tiden, men hvisket til Rune et par ganger, og da hadde han vippet over på skinken… Må holde helt kjeft jeg! Ellers hadde han ligget helt i ro.

Vi var nr 3, så jeg filmet de to andre i mellomtiden, og Anton hvilte i bilen. Eva kommanderte oss da det var vår tur. Jeg kjedet flere øvelser, før han fikk belønning, ganske fornøyd med at han holdt samme «humøret» hele veien altså! 🙂

Fri ved fot: måtte få en korreks etter en vending, da han plutselig var på tur(iallefall føltes det sånn). Han var mer konsentrert etterpå, men vi klusser litt her og der, både han og jeg. 😉

Dekk under marsj: momentet var kjempefint, men han satte seg opp før kommando. Jeg pleier jo å belønne nede, for han er litt kjapp. Må huske å trene mer på å gå inntil, uten at noe skjer.

Innkalling med stå: jevn fart, stoppet ganske bra, og samme fart til meg. Trenger mer fart på innkallingen, men det jobber vi med.

Ruta: joda, ruta var egentlig veldig fin den, litt mer fart hadde vært ønskelig, men han bjeffet flere ganger på vei ut…. Tror ikke vi får det på noen konkurranse, og jeg har kjørt han litt høyt på ruta.

Apport: fin fart ut, et lite knurr på opptaket, og så fant han ut at han skulle levere den til Eva.. Dobbeltkommando der, og litt kluss på innsitten. Må trene masse på denne!

Avstand: Måtte ha dobbeltkommando på siste sitten, ellers fin.

Vi glemte både stå under marsj og hopp over hinder, men veldig fornøyd med han altså! Han koste seg i ringen, og det gjorde jeg også!

Søndagen trente vi litt av alt tror jeg. Prøvde også litt søk etter neseprøven igjen. Eva holdt han, mens jeg gikk ut og gjemte den i gresset. Ble vel litt for nære alt som kan tisses på, så han klarte å få inn en fulltreffer med markering, før han gikk over i søk… Mannfolk! Vi får gjøre dette noen ganger til, før vi legger ut en haug med flere, så han lærer å skru på nesa si.

Skulle egentlig trene denne uka også, men har fått en skikkelig forkjølelse, så jeg har ligget rett ut etter jobb alle dagene… Hundene har vært skikkelig på, så bare jeg har leet på en tå, så har de stått klare… Det hjalp lite, men jeg klarte å få de til å rase rundt ute her før leggetid, det hjalp litt.

I dag har vi klart å karre oss på trening, og Anton har iallefall fått kjørt seg! Startet med å utfordre han i enkeltdekken. Dizzy, en Finsk Lapphund og Jorun fikk æren av å erte han. Anton er avstandsforelsket i Dizzy, etter at de fikk leke en gang i fjor, så dette må jo være en bra forstyrrelse! Jeg la han ned og gikk den vanlige avstanden, mens de gikk rundt han og hadde vendinger og holdter ca en meter unna. Når han ble litt ivrig i logringen, la jeg på en dekkommando, bare for å minne han på hva han holdt på med. Dempet veldig da, for han ville veldig gjerne titte på henne, men tittet konsekvent den andre veien. Holdt vel på i ca 5 minutter, før jeg løste han ut, og la han i en fellesdekk med Dizzy. Hun lå ganske tett, men han lå kjempefint og konsentrert med fokuset mot meg. Eva kjørte igjennom eliteprogrammet, og hun sendte Lord i ruta, mens Anton og Dizzy lå litt unna. Apportdirrigeringen gikk rett ved der de lå, og det gikk kjempefint! Avstand tok hun foran de, og igjen gikk det bra! Tror Anton fikk nesten ti minutter fellesdekk, og jeg er kjempefornøyd! 🙂 Fjaset med litt annet også, men formen var ikke helt på topp, så jeg orket ikke så mye i dag. Fornøyd med dekkene hans, og fortsetter i det sporet fremover også. Nicita fikk leke med kongen sin i dag, skulle nok fått være ute litt mer stakkars, men det ble ikke det i dag.

Etter trening reiste jeg på hytta og fikk grillmat. Nicita har blitt igjen der, så hun får noen dager med lange turer. Det letter litt på samvittigheten. Anton og jeg reiser til tante på Sokna etter jobb i morgen. Greit at han får være litt på egenhånd også, og så får vi trene litt i Strømsoddbygda på lørdag. Håper det blir opphold! Først og fremst lydighet, men kanskje vi skal driste oss ut i skogen en tur også? Kan hende at jeg kan lure tante til å legge sitt første spor? 😉 Vi skal opp igjen på ettermiddagen, etter at vi har vært innom Anne en tur.

Det var det for denne uka. 🙂 To blogger på kort tid, det er jo ny rekord! 🙂

Et lite bilde fra en av turene våre i fjor. Håper vi får mange sånne i år!