Kanskje holde litt liv i bloggen?

Uff, denne har blitt nedprioritert gitt! Det er så lett å oppdatere Facebook, at jeg glemmer hele bloggen… Men, det er vel bare å starte. Det er jo faktisk ganske greit å kunne gå tilbake i bloggen og se hva vi har gjort(selv om den andre bloggen er helt borte da).

Hva driver vi med om dagen da? Det går mest i lydighetstrening, og jeg har enda tilgode å komme meg ut i sporskogen, men det kommer. Vi jobber jevnt og trutt mot kl 2 start nå, og det skal bli spennende! Startet to uoffisielle stevner i vinter, med litt dårlige resultat… Men, da hoppet vi over fellesdekken også, men Anton synes ikke det var spesielt morsomt i ringen. Tar det på min egen kappe. Etter tre måneders treningsfri, og intensiv trening rett før, kan jeg vel ikke forvente annet heller?

I april var vi på lydighetskurs med Hege Johnsen. MEGET BRA! 🙂 Masse gode tips å ta med seg videre, og de brukes! Anton har masse lyd på apportene(slet jo veldig med støting, men nå er det lyd istedenfor). Nå har vi tatt bort litt av øvelsen, og jeg holder han i halsbåndet og kaster apporten. Når han skal gripe, roper jeg og løper andre veien. Håpet er at han skal glemme å bråke, og forte seg tilbake til meg. Det har funket ganske bra på treningen nå. Grunnen til at jeg holder han i halsbåndet også, er fordi alt ble så kjedelig og da mistet jeg fart. Derfor har vi tatt bort litt av øvelsen foreløpig. Har også tatt bort litt av øvelsen i ruta, for fart var uteblivende, og reaksjon på stå hadde han ikke. Vi har gjort ting moro igjen, og nå ser jeg at jeg har fått masse uttelling for det! Jeg trodde at fri ved foten var blitt grusom, og at han hang etter meg, men den var visst fin den. 🙂 Men, jeg lærte endelig å gå til venstre! 🙂 Jeg går gjerne kurs for Hege igjen, det var inspirerende!

Så hvor er vi nå? En liten oppsummering for egen skyld:

Fellesdekk med skjult fører: Jobber med saken. Har utfordret han mye i enkeltdekken igjen, og ser at dette gir bra utslag på fellesdekk. Har begynt å gå litt i skjul, mens andre står fremme, og han ligger visst konsentrert. 🙂

Fri ved fot: Vi er på vei. Må ha god oppvarming, men da går han ganske greit

Dekk under marsj: Denne pleier å være ganske så pen, men må få noen til å se på den for meg.

Innkalling med stå: Denne er ikke så pen… Farten har kommet opp, men ståmomentet er heller dårlig. Jobber med reaksjonen hans.

Stå under marsj: Denne har vært vår beste øvelse, og jeg tror fortsatt at den er fin. Må få noen til å se på denne også. 🙂

Ruta: Pr i dag har han super fart ut, men trenger vel ikke å stoppe med en gang vel….? 😉 Jobber med reaksjonen hans der også

Apport: Farten ser ut til å være der, jobber med lyden. Hold fast må vi jobbe litt med også.

Hopp over hinder: Dette er moro sier Anton! Den er ganske grei, men det hender at han setter seg veldig på siden av hinderet. Får jo trent mye på det da. Kaster leke rett fram også, samt apport over hinder. Det hjelper på retningen ut fra hinderet.

Avstand: Denne er variabel. Har vært fin i det siste, men han kan lett ta hoppsitt, istedenfor opp sitt. 😉

Fortsetter i samme sporet som vi er inne i nå. Mye trening er det som må til på Anton. Nå er det fart og glede igjen, akkurat sånn jeg vil ha det! 🙂

Nicita skal muligens få gjete litt igjen. Pratet med oppdretteren hennes, og hun skal sende meg melding når hun skal trene. Det blir stas! Ellers er hun fortsatt verdens beste og med som maskot. På godværsdager får hun stå bundet ute på trening. Det funker helt fint det. 🙂

Hundene har også fått en ny lekevenn. Rolf Garmin, en Rottweilerhann som en kollega av meg har kjøpt. Han er pr i dag 15 uker. Anton har ikke vært veldig glad i valper, faktisk har det vært sånn at jeg har vært engstelig for det. Men, det ser ut til at Anton har blitt voksen. Han digger lille Rolf, og er skikkelig onkel! Rolf får gjøre akkurat det han vil(så lenge det ikke gjør vondt da, da får han vennlig beskjed). Nicita vil ikke ha noe å gjøre med det lille krapylet, så Anton inviterer til lek, for så å løpe fra han. Han klarer jo ikke akkurat å løpe så fort enda. 😉 Han kommer jo aldri til å ta igjen mine hunder, men de har det iallefall gøy sammen. Så får vi håpe det holder seg sånn da. Vi prøver iallefall å møtes hver fjortende dag, og så får de løpe på jordene. Rolf kan jo ikke gå så langt enda, men etterhvert blir det vel noen turer etter jobb sammen. Derfor er det jo greit at de går overens.

Det var dagens blogg, så får jeg bli flinkere til å blogge fremover. Det skal jo liksom være litt treningsdagbok også…

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Oppsummering av 2011

Ja, bloggingen er iallefall ingenting å skyte av….. Men, vi kan iallefall starte med en oppsummering av fjoråret. Det var et år preget av mange dyrlegebesøk…

Januar – februar – mars – april

Vi startet året med å passe hus og kennel hos Anne, mens hun gjorde det bra på Mydog med Emil og Maddie. Anton skulle ta rabiesvaksinen sin hos Hønefoss Dyrehospital, og siden han slet med øret, ba jeg de ta en titt nedi der, siden de har kamera. Der så det IKKE bra ut, og han ble dopet ned, og det ble renset ut. Han måtte ta rabiesvaksinen, siden den andre ville gå ut dagen etter. Dette kunne ødelegge litt for healingen av øret, men vi hadde ikke noe valg. For å gjøre en lang historie kort, så ble det besøk på Hønefoss en gang i uka frem til midten av mars….. Øret ble til ørene også, da det viste seg at det andre øret også tettet seg. Allergitest ble tatt, men den var negativ. Bakterier ble dyrket, men ingen svar der, så det ble vanskelig for veterinæren å vite hvilken kur hun skulle sette han på. Men, i midten av mars ble han friskmeldt!

Vi stilte ut i Letohallen i februar, med kun excellent. Han var eneste i rasen, så jeg må innrømme at jeg ble bittelitt skuffet, da ingenting på kritikken tilsa at han ikke kunne fått certet. Kun at han mente at han var for ung for certet(hvorfor har man da unghundklasse?). Vi hadde vært hos veterinæren dagen før, så han var ikke så håndterbar som han pleier å være, men ikke noe verre enn at han var kålorm. 😉 Nicita var også med inn, for det var -20 grader ute. Vi var raskt ute igjen, men fikk visst med oss kennehosten til Gol…. Anton begynte å hoste rundt en uke etter at vi hadde vært der, men han var raskt ferdig(også en av grunnene til at ørene ikke ble bra, ettersom han da måtte «slåss» mot kennelhosten i tillegg), og så startet Nicita. Hun hadde ekstremt tørrhoste, og hostet litt lenger enn Anton. Da jeg kom hjem fra jobb en dag, hadde hun også tisset inne. Det skjer aldri, og hun oppførte seg rart hele ettermiddagen/kvelden. Da vi skulle legge oss, la jeg merke til at hun var helt likegyldig til alt, og pusten hennes var ikke bra… Det ble en lang natt på oss, og jeg var usikker på om jeg skulle ringe veterinær eller ikke. Trodde virkelig at jeg holdt på å miste henne… Men, da morgenen kom, var hun sitt vanlige jeg! Min far var på hytta, og vi var enige om at han skulle ta henne med til veterinær for meg. Men, han pratet med folk av den «gamle skolen», og de endte opp hos veterinæren på Gol(ikke mitt ønske, da jeg bruker de på Ål). Jeg hadde bedt om at det skulle bli tatt blodprøve, men hun hadde bare blitt sjekket utenfor bilen og det ble sagt at det hørtes fint ut(500,- kostet det faktisk). Fikk en skikkelig sjekk på Hønefoss uka etter, da Anton var inne for ørerensing da, men det var for min skyld.

Det ble dårlig med trening disse månedene, ettersom det også var beinkaldt ute, og kennelhosten. Men, i april kom vi skikkelig i gang igjen.

Anton begynte å klø veldig på snuten sin igjen, og nytt besøk til veterinæren. Teipavtrykk viste ingenting, og han ble satt på kortisonkur og antibiotika(2 kurer). Han fikk også skjerm, som han brukte alene hjemme. Begge hundene ble også behandlet for nesemidd.

Stilte også i Letohallen siste dagen i april, og det endte med Cert og Bir. 🙂

Mai

Startet med utstilling 1. mai i Letohallen, og det endte med Cert og Bir igjen, og dermed Norsk utstillings champion! 🙂

Vi var på lydighetskurs med Jannicke Bjørnbakken, gjennom Hønefoss Hundeklubb, og fikk med oss masse tips og læring!

Startet sporkonkurranse på Hønefoss i slutten av måneden, med godkjent resultat på en meget dårlig dag… Det tar vi igjen en annen gang! 😉

Jammen ble det ikke en gjetertrening på Nicita også. 😉

Juni:

Kurs med Anne – Lise Ytreberg på Torpomoen i privat regi. Veldig mange tips og mye læring her også, og flere hyggelige bekjentskaper! 🙂

Ellers, mye trening og kos!

Juli:

Nytt kurs med Jannicke Bjørnbakken. Endelig begynte fellesdekken å sitte! HJERTELIG TAKK! 🙂 (og vi fortsetter på den måten vi har lært, og kommer alltid til å gå tilbake i treningen, her tar jeg ingenting for gitt)

Anton fikk skikkelig våteksem på snuta, fordi han hadde på seg skjerm inne… Han så ikke ut, og jeg reiste til veterinær. Liten kortisonkur(jeg ønsker ikke å bruke kortison, da han blir veldig slapp og full av vann, men vi måtte roe snuta hans, så jeg gikk med på en kort kur) og antibiotika, før vi tok biopsi i slutten av måneden. Biopsien viste ingenting, kun at kløen kunne sammenlignes med en psoriasislignende kløe(det var ikke psoriasis).

Reiste til Ransäter for tre dagers konkurrase, sammen med Eva og Rune. Kjempehyggelig tur, og bedre ble det, da det endelig satt konkurransemessig for oss! Fredagen klarte vi opprykket med 188,5 poeng og seier i kl 1. Lørdag ble en dårlig da, da Anton ikke ville legge seg på fellesdekken, og vi brøt(og ja, da var jeg skikkelig skuffet). Søndagen var en utrolig varm dag, og vi var siste startende. Klarte å hanke inn 171,5 poeng og seier. Mest fornøyd med de to konkurransene var jeg med fellesdekkene(de han la seg ned på 😉 ). Det var en herlig følelse!

August – september

Masse trening og kos! Startet også på NKK Bjerke, men med 0 på stå under mars, og en utrolig dårlig dag i ringen, endte vi med en 2.premie og 158,5 poeng… Den konkurransen putter vi i glemmeboka. 😉

I slutten av måneden reiste vi til Nederland med Anne. Første utstillingen var i Rotterdam.     Anton hadde visst glemt hvordan man travet i ringen, og mistet certet på det, til en nydelig Australsk import junior. Men, cacibet var iallefall vårt! 🙂

Så var det Europavinnerutstilling og certshow. Anton tok certet på certshowet og ble bim. 🙂 På Europavinneren ble han 2. champion, bak Bashyr. Hun sa at begge to var like gode, men Antons hale ødela for han(kan’ke skjønne det, skal den ikke gå rundt?). 🙂

En kjempekoselig tur med Anne og hundene var det! 🙂

Oktober:

Hastetrente til klubbmesterskapet i bruks, siden vi skulle gå spor. Det ga virkelig uttelling, da Anton fikk 10 på sporet, og vi klarte å bli klubbmestere i bruks 2011! 🙂 Dagen etter var det klubbmesterskap i lydighet, og der vant vi kl 1 med 185,5. Føltes ikke så bra i ringen, men noe bra må det ha vært. 😉

November

Anton var en tur for øresjekk på Hønefoss, mest for min skyld. Litt kålorm på bordet, men han er ikke så glad i å få kameraet nedi ørene lenger, og det er vel ikke så rart(alt annet går helt supert altså, kun ubehagelig å få en lang stang nedi ørene). 😉 Ørene så helt fine ut, og det lettet mange kilo av mine skuldre. Jeg er hele tiden bekymret for dette, ettersom vi hadde så mye problemer i begynnelsen av året…

Så var det klart for Dogs4all og Norsk Vinner. Anton fikk excellent, men ble uplassert i championklassen. Fornøyd med excellent, han er jo bare 2 år. Men, det var iallefall gøy å løpe inn til 2. beste tispe med Antons mor, Henna! 🙂

Desember

Treningsfri hele desember og forsåvidt hele november også. Det har blitt turer og jordelek på hundene, så energien har de iallefall fått ut. 🙂

Så da kan man kanskje ta målene for 2012 da? 🙂

– Opprykk til kl 3 i lydighet og en start i kl 3

– Opprykk til kl B spor

– Dersom vi klarer opprykket til kl B spor, så håper jeg på siste Cacibet på utstilling, så han blir internasjonal champion

Ellers tror jeg også at vi kommer til å trene mer rundering dette året. Jeg har plutselig fått gnisten tilbake, og Anton starter vinteren med åpne meldinger, så vi kan starte med meldinger i skogen ganske fort. Men, spor ligger mitt hjerte nærmest, så vi legger mest vekt på spor. 🙂

Nicita fortsetter sin jobb som verdens beste maskot og sparringspartner for Anton. 😉 Håper at vi får til litt gjeting i år, siden det ble dårlig med et i fjor.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Klubbmester!

Forrige helg var vi på Hønefoss for å gå klubbmesterskap i bruks og lydighet. Anton og jeg skulle gå kl D spor. I tillegg er det apportering og budføring i skogen. Vi var startnr 1. Terrenget var helt nydelig, så vi kunne bare ødelegge for oss selv iallefall. 😉 Dommeren for dagen var Line Moen, og det er jo tradisjon. 🙂 Så var vi klare for start. Anton var litt høy på seg selv bort til sporet, markerte og knurret på tisseflekker…!? Jada, kan si at jeg følte meg «trygg» på at han skulle gå spor da ja… Men, satte han på sporet, og han duret i vei han! Plukket første pinnen, og duret i vei igjen. Jeg husket tydeligvis ikke hvor jeg hadde gått, men holdt heldigvis hodet kaldt og stolte på han. Han dro litt ut til venstre før første vinkelen, men det var pga trekken. Tok vinkelen fint og fant etterhvert neste pinne. På slutten var jeg sikker på at vi hadde sportap, men neida, gutten fant slutten også han! Vi ble belønnet med 10 på sporet! Synes jeg kunne hatt litt mer drag i lina, men jeg skal ikke klage med så lite trening i forkant! 🙂

Så ble det venting, mens de andre ekvipasjene gikk sporene sine, pølsegrilling og så figurering for runderingsekvipasjene. Vi var først ut i budføring, og jeg var meget spent på den øvelsen! Han har hatt tendenser til tjuvstart, men det var vel heller markering som bekymret meg, siden budføringen gikk langs skogvei. Han fikk selvfølgelig ikke markere da vi ble med figuranten ut, eller på vei tilbake. Sende han mot figurant, og han løp i grei fart ut. Tjuvstartet vel fra figuranten, og lurte fælt på om han skulle ha tisset på tilbaketuren! Han slo over i sakte trav og vinglet fra side til side og vurderte nok sterkt på om han måtte tisse gitt! Heldigvis ble jeg stående rolig, og han kom helt inn på plass!! DET hadde jeg aldri trodd altså! Vi fikk 6 på den øvelsen. 🙂 Så var det apport i skogen. Det var visst ikke så lett det heller, men han løp greit ut, men så vel ikke apporten med en gang. Plukket opp med et lite knurr og litt dårlig fart inn. Fikk 8 poeng. 🙂

På premieutdelingen regnet jeg med at vi kanskje ble nr 3-4 eller noe rundt der, men jammen sto jeg igjen til slutt! Vi VANT!!! 🙂 Anton og jeg er derfor klubbmestere i bruks 2011! Jeg er så fornøyd!! Go’ gutten med meninger det! 🙂 Cecilie og Luna ble nr 2 og Anne og Emil nr 3.

Så tok vi turen til Drammen for overnatting og oppladning til søndagens lydighet. Ble tidlig kvelden på oss, og stevnet skulle ikke starte før kl 12, så mamma laget frokost til meg. 🙂

Vi hadde startnr 4 og skulle inn i første fellesdekken. Dommeren for dagen var Arild Eriksen.

Tannvisning:       10

Fellesdekk:         10 – puh, Hovawarten ved siden av var veldig urolig, men han hadde veldig bra fokus på meg. Flink gutt!! 🙂 🙂

Lineføring:         7.5 – Anton gikk på tur han…. Mistet noen holdter og var veeeeldig opptatt av et lite barn som lagde lyd(han er ekstremt glad i barn, tror vi må få noen på trening som kan forstyrre oss litt)

Dekk fra holdt:   10 – fulgte bra med når lina var tatt av ja, og dekken var PANG! 🙂

Innkalling:           9 – ønsker mer fart altså, han gir liksom ikke alt på innkalling..

Stå under marsj: 8 – nydelig stå i følge de som satt utenfor, men snur seg når jeg går forbi… ARGH! Det siste jeg gjorde før vi gikk inn, var akkurat den øvelsen, og da sto han som en påle!

Hopp over hilder: 9,5 – han tok sats laaangt før hinderet, noe han aldri gjør, og var visst borti med halen..

Avstand:               10 – JAAA! Han har lett for å få hopp sitt, istedenfor oppsitt, så dette har vi trent på!

Helthet:                10!! 🙂

Totalt:                   185,5 poeng og VINNER av klassen! 🙂 🙂

Alt i alt fornøyd, men lineføringen og stå under marsj irriterer meg. Nå trenger vi ikke å trene på lineføring før vi skal starte bruks igjen til neste år. Han har bedre fokus uten lina iallefall. Dette var siste start i kl 1, nå skal vi trene videre mot de andre klassene. Det går i ruuuuuta iallefall!

Det som var dagens høydepunkt, var lille Tale, Annes barnebarn på 6 år som skulle starte bronsemerket med Kaia, søsteren til Anton. For et syn! Jeg filmet heldigvis, hvis ikke hadde jeg tørket tårer som mange andre rundt ringen(jeg måtte jo konsentrere meg, men svelget hardt noen ganger altså)  Det var så fint å se på! De to slo til med 172 av 180 poeng! 🙂 Herlig altså!! 🙂

Gratulerer så mye til Anne og Emil som ble klubbmestere i lydighet!! 🙂 Go Kelpie!!

 

Se så herlige de er sammen! 🙂

Vinnerne! 🙂

 Bildene er stjålet fra Hønefoss Hundeklubb. 🙂

 Etter en rolig uke for hundene, har vi trent litt denne helga. I går møtte jeg Eva på Torpomoen og vi skulle trene litt. Anton virket ikke helt i fri ved foten i går, men vi tok noen rutesendinger. Fikk hjelp av Eva til å legge ut leker. Full fart ut, etter stopp på første. Ble bra til slutt. 🙂 Fjaset litt rundt, men fikk ikke godfølelsen på trening i går.

I dag har vi vært og trent der igjen. Jeg startet med lufting av begge hundene, og de fikk lekt og løpt litt også. Eva og hundene hadde kommet da jeg kom tilbake. Lille Baronessen, som blir kalt Pippilotta var ute da vi kom. Jeg hadde bare med meg ett bånd, så Anton ble koblet. Nicita sprang bort for å se hvem som var der. Pippilotta kom mot Anton og meg, men forsvant under bilen istedenfor. 😉 Anton bare pep da, men jeg satte han i bilen. Jeg vet ikke helt hvordan han er mot valper, så jeg ville ikke ta noen sjanser. Hun har et veldig bra språk da. Nicita brydde seg ikke om henne, og lille valpen synes Nicita var litt skummel, så det gikk bra. 🙂

I dag virket Anton igjen iallefall! 🙂 Eva gikk igjennom eliteprogrammet med Lord, og vi trente paralelt med de. Anton var skikkelig gira, og vi trente mye forskjellig og lekte mye i mellom. Han var ute ganske lenge, og holdt hele tiden. 🙂 Satte han i bilen og tok ut Nicita for litt fjas. Hun fikk apportere litt og fikk en rute med leke i. 🙂 Så fikk hun søke etter ballen noen ganger, så hun fikk brukt hodet sitt litt. 🙂

Anton fikk en økt til, og da trente vi litt apport og metallapport. Ikke mye lyd på apporten i dag. 🙂 Metallapporten har vært kjempeskummel, men han plukket den alle gangene i dag!! 🙂 Nydelig er det ikke, men det er framskritt! Tok ikke innsitt, fokuserte mest på opptakene. Trente litt søk etter en neseprøve også. Flink gutt det, men myyye tygg, det må vi trene på!

Nå har jeg to hunder som slapper godt av her iallefall! 🙂 Merket også at Anton begynte å riste veldig på hodet etter trening… Litt skakk på ene siden, så det ble en ørerens da vi kom hjem(etter alt styret i vinter, så kjøpte jeg en sånn en hos dyrlegen). Tenker at det er best å være føre var nå. Hadde en ørerens for tre uker siden også, og har ikke merket noe i mellomtiden. Tar en ørerens i morgen også, og håper på det beste!!!

I morgen er det ny trening, og jeg gleder meg! Reiser rett etter jobb, for å utnytte lyset. 🙂 Godt å ha litt treningsmotivasjon! 🙂

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi trener vi

Jada, det gjør vi det! 🙂

Selv om det ikke ble så mye trening forrige uke, så tar vi igjen for det nå. På lørdag var vi en tur på hytta og gikk på en fjelltopp. Jeg har vel aldri gått på den toppen på beina selv, blitt bært i bæremeis og ridd opp, samt at mamma og jeg var halvveis opp der engang når jeg var liten. Men, vi møtte på hoggorm, og da snudde vi. Men, nå hadde jeg bestemt meg, vi skulle opp ja, dessuten er den ikke så langt unna da. 😉 Hundene fikk løpe løse der hvor jeg hadde oversikt, og det synes de var ålreit ja. Kom oss til toppen, og der blåste det skikkelig, så det ble noen raske bilder og så stoppet vi heller på tur ned igjen. Har jo med «niste», Dentastix. 😉 Skulle gå lenger, men vi gikk ned igjen til hytta, da jeg var et bånd i manko. Nicita hadde særdeles selektiv hørsel, og det var en del folk ute etterhvert. 😉 Oppdaget også at Non-stop selen til Anton var blitt veldig trang over nakken, så nå skal Anne og jeg bytte. 😉

Mandag møtte vi Gunn Eva og Ivy, og Anton fikk et spor. Han har vel ikke trent skikkelig spor siden konkurransen i mai.. Ble et D-spor på han iallefall. Ingenting å si på iveren altså! Mye mer «trøkk» i lina enn noen gang, og hadde jeg vært skjerpet i lina og ikke surret sånn, så hadde det sett skikkelig pent ut! Han gikk over en pinne, men jeg slurvet sånn også. Fornøyd var jeg! Nicita og Ivy fikk trene felt i skumringen. Nicita bruker iallefall ikke mer energi enn hun må. Tripper pent ut, men galopperer inn igjen med gjenstander da. 😉 Hun fant fire stk, og det tok laaaaaaaang tid. Ivy fikk rydde opp resten, og hun har rakett i rumpen. 😉

I går var vi på lydighetstrening. Reiste ned tidligere, så jeg fikk trent litt mer, før det ble mørkt. Anton startet ganske bra, men det ble MASSE lyd på alt til slutt…. På en av apporteringene fikk vi lyd på starten, på vei ut, i opptaket, på vei inn og i avleveringen…. Nei, han fikk ikke belønning for den altså! Fikk budføringer med både Ingvild og Gunn Eva, og til slutt ble den bra. Han var faktisk skikkelig heit i går! Ja, det liker jeg altså, det viser iallefall at han liker å trene. Må bare få bort litt lyd nå…

I dag reiste jeg rett hjem fra jobb og rett på trening. Startet med å legge ut et spor til Anton, og så fikk Nicita leke litt med ball, mens vi ventet på at det hadde ligget i 20 min.(må jo trene ferske spor, når vi skal gå klubbmesterskapet til helga, det er jo de vanskeligste). Satte Anton på sporet, og det var litt virring til å begynne med, men han satte seg skikkelig på sporet og dro avgårde. Plukket første pinnen, og tok vinkelen ganske bra. Litt rot ble det, men jeg var flinkere med linen i dag. 😉 Vi kom i mål med alle tre pinnene, dog litt mye virring til tider… Men, til å ha trent så lite spor i år, så synes jeg han går bra.

Reiste først og handlet litt, og så ble det lydighetstrening. Hadde begge hundene ute, så de lekte og raste fra seg først. 😉 Trodde Nicita ville være fornøyd med å få en leke og stikke lenger ut på banen, men neeeeida, hun skulle være med hun… Vanligvis gjør jeg ikke det, men hun var ikke så veldig i veien da, og ypperlig forstyrrende element. Det kan hun. 😉 Hadde to hunder i fri ved fot en stund jeg, men Anton konsentrerte seg skikkelig og gikk kjempefint! Trente vel nesten en time, med et par lekepauser og røykepauser. Anton var skikkelig på nett hele tiden, og i dag var det «bare» lyd på apporten. Nicita måtte etterhvert avledes med godbitsøk, men det funket helt fint det. 🙂 Jeg er kjempefornøyd med treningen i dag altså, og håper at han kan vise dette på konkurranser også! Han er en hund som må trenes myyyye, og da får jeg mer resultater av treningen også. Blir mer og mer fornøyd med han jeg(altså, har vært fornøyd hele tiden, men nå har han fått det lille ekstra)! 🙂 Nå sover de iallefall godt begge to, så jeg må vel vekke de for å gi de mat(det blir nok ikke noe problem).

I morgen er det treningsfri, for da skal jeg til tannlegen på kvelden og rotfylle… Blæh!

Her er noen bilder fra turen på lørdag:

 

 

Skogshorn

 

 

 

 

 

Turfølget mitt! 🙂

 Nei, nå får de få mat da, før de blir helt innhulet her! 🙂

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Jeg har visst en blogg!!

Ja, hvem hadde trodd det, så «ofte» som den blir oppdatert….? Makan altså, jeg har vært hjemme i snart en måned etter ferien, og har ikke klart å skrive ett eneste blogginnlegg… Må bli flinkere!

Først og fremst vil jeg få gratulere Gunn Eva&Ivy med redningshundgodkjeningen!! 😀 Det er dere så utrolig vel undt!! BRA jobba!!

Og så må jeg si gratulerer med 7 års dagen til Nicita som var 28.8, da vi var på ferie. Verdens beste Nicita! 🙂

Og så over til ferien vår da. Hadde en utrolig fin tur til Nederland! Anne hentet Anton og meg i Drammen, og vi tok Speedbåten over til Danmark. Heldigvis var værgudene snille med oss, så det var ingen bølger. *yey* En stopp i Danmark for lufting og foring, og så bar det nedover Europa. 🙂 Vi brukte ca 10 timer til Oudenschans i Nederland. Det ligger rett på andre siden av grensa til Tyskland. Der møtte vi Marion og Pieter, venner av Anne. Etter litt skravling bar det avgårde til boplassen vår. Det lå i Bad Nieuweschans(eller noe sånt) og het Motel Paradiso! Ja, tenk det nemlig, det navnet tilsier at det enten skal være heeeelt supert, eller heeeelt pyton. Det var sånn midt på treet egentlig. Helt greit å skulle bo der i mange dager. Vi hadde hvert vårt rom, noe som var helt genialt. 🙂 Men, fy f…. så mye brunsnegler i Nederland!! Blæh! Ble vandt til det etterhvert(dvs, ikke se etter hvor man setter beina i mørket).

Fredagen reiste vi til Rotterdam, for vi skulle stille ut der i helga. Reiste på formiddagen, for å unngå rushen i Rotterdam. Og jeg kan LOVE, Oslo er bare piece of cake etter dette! Vi kom ikke i verste rushen, men det var mye trafikk og mange filer! Vi bodde utenfor Rotterdam, sør ved havet. Hotellet vårt het Hotel ‘t Wapen Marion. Vi hadde fått connectionrom og igjen, helt genialt(vi skulle tross alt være på tur sammen i nesten to uker, og begge to synes det er ålreit å kunne slappe av alene innimellom). Vi kom oss aldri så langt som til havet, men det var utrolig flott der! Middag på hotellet på kvelden, og den var goood! Så ble det tidlig kvelden(det var vi jammen gode på Anne) og oppladning til lørdagens utstilling med Maddie. Ankom den store hallen på morgenen og rigget oss til. Maddie løp inn til cert, cacib og bim! Dermed ble hun internasjonal champion også!! GRATTIS!! 🙂 I Nederland må man være på utstillingen fra start til kl 15.00, så da ble det en runde rundt for å titte på de MANGE standene med hundeutstyr og snacks. Vel, snacks kjøpte vi ikke noe av, og fy flate jeg fikk nok av den lukta! Det var ikke få stands med snacks, og det STINKET! Vi fikk reise kl 14.30, og da reiste vi rett tilbake til hotellet. Vi gikk en tur bort til landsbyen, som var utrolig koselig og tok en øl. Hadde med hundene og de oppførte seg eksemplarisk, der vi satt nesten på fortauet. 🙂 Urbandogs!

Søndag var det kelpiene sin tur. Kjente jeg var skikkelig spent! Anton var eneste hann i championklasse, så var det to juniorer: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle og Mountainmist The Fugitive(svart). Mountainmist hunden løp inn til 1 JK. Jeg har ikke Anton sin kritikk her akkurat nå, skal legge den ut på siden hans etterhvert. Iallefall fikk vi excellent og skulle løpe mot den andre hunden. Dum som jeg er, så strammet jeg ikke Anton opp før vi skulle løpe(ikke som i å ta han skikkelig altså 😉 ), så det endte med to runder, hvor mesteparten gikk i galopp…. 😦 Dommeren likte Anton best, men han kunne jo ikke gi oss beste hannhund, når han ikke løp skikkelig… Men, vi fikk cacib! 🙂 Så var det Ida sin tur. Hun ble beste juniortispe og 2. beste tispe(jeg har ikke katalogen fra Rotterdam, så jeg husker ikke hva tispen i åpen klasse het), samt 2. beste tispe. Hun fikk iallefall juniorcertet. 🙂 Så måtte vi vente til kl 15.00 med å få reise igjen da.

Så bar det tilbake til motellet vårt i paradis. 😉 Landsbyen var kjempeflott altså, skikkelig koselig, og virket som det var en kunstnerlandsby. Vi hadde tre «fridager», så mandagen trente vi litt, og var på besøk hos Marion&Pieter og ble foret. 😉 Tirsdagen reiste vi en tur til Windschouten og var en tur innom noen butikker. Kom vel ikke tilbake med noe annet enn postkort da, men vi så litt annet iallefall. Onsdag trente vi bittelitt igjen, og så gikk vi en runde i landsbyen(det var fort gjort altså, den var ikke så stor). Stoppet på en av to puber for å kjøpe en kaffe og eplekake. Vi valgte vel kanskje feil pub av de to, litt lugubert der, men eplekaka gikk ned. Ja, og så klarte drittbikkja der å tisse på sekken min, mens jeg var inne for å få tint kaka jeg fikk. Den markerte liksom ikke bare, den tømte hele tanken…. BLÆH!! Så da var det tilbake for å vaske sekk da… Det stinket og Anton merket det med en gang jeg kom tilbake, så det gjalt å holde sekken utenfor rekkevidde og få vasket den så fort som overhodet mulig…

Torsdag var vi klare for vår første dag i Leeuwarden, der hvor vi skulle være på utstilling de neste fire dagene. Det tok 1 1/2 time å kjøre dit, men helt greit med motorveier. Både Maddie og Kelpiene skulle stille denne dagen, så jeg hadde trent litt med Ida også, i tilfelle Anne ikke rakk tilbake(det var i to forskjellige haller, sånn for sikkerhetsskyld). Anne rakk det hun, kom tilbake til hallen vår med cert og bim! 🙂 Så var det kelpiene sin tur da. Dommeren var Jørgen Hindse fra Danmark. I junior var det: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle, Mountainmist The Fugitive og Evallens Black&Tan Goliat. Mountainmist The Fugitive ble beste junior, Evallens Red&Tan Goliat ble 2. junior og Evallens Red&Tan Gimme Dizzle ble 3. junior. En hann i åpen klasse: Curtin Springs Uluru. Den fikk også excellent. Så var det Antons tur i championklasse. Vi fikk ingen kritikk på disse utstillingene(kun i Rotterdam), så jeg har ikke noe å komme med, annet enn at Anton fikk excellent. Så klarer ringsekretæren å gi meg certet. Jeg kunne egentlig ikke skjønne hvorfor jeg skulle få det, når vi ikke hadde gått beste hannhundklasse enda. Ble veldig glad med en gang, og så kom jeg på det. Ringsekretæren begynte å rope inn tispene, og dommeren savnet beste hannhundklasse. 😉 Da måtte jeg jo fortelle dommeren at jeg hadde fått certet, og prøvde å gi det tilbake igjen. Kan nevne at det første dommeren sa da vi kom inn i ringen var, what a round tail….. Jada, den hang med meg da vi skulle løpe mot de andre hannene ja. Klarte å holde Anton i trav, og løp inn til beste hannhund med cert!! 🙂 Jippi! Vi har Nederlandsk Cert vi! 😀 Så var det tispene da. Nakarra Opsis var meldt på i junior sammen med Ida, men hun kom ikke(også fra Norge). Ida fikk excellent igjen, og skulle løpe mot Abby(JWW10) fra åpen klasse. Ida fikk forøverig sitt andre juniorcert da. 🙂 Abby vant tispeklassen med cert, og skulle dermed løpe mot Anton i best i rasen. Anton ble bim mot henne. Flinkeste hunden min det. 🙂 Måtte jo være igjen til kl 15.00, og så da så vi litt av gruppeshowene også. Tror jeg hadde fått fnatt om jeg skulle ha løpt der inne altså! Musikk og spotlight, hadde sikkert dødd på meg eller noe! Vi klappet alt vi kunne for kelpien, men det hjalp ikke. 😉

Fredag skulle vi ikke være på plass før kl 17.00, for myndene hadde kveldsshow på sin spesial, med kleskode og greier. Det skulle være litt 1920 inspirert, men som Anne, så stilte de fleste i fin drakt. De som stilte med kostyme så bare rare ut! 😉 Maddie hadde konkurranse, men løp inn til beste tispe med cert og best i rasen!! 🙂 Da ble det gruppeshow på henne. Ingen plassering i gruppa, men tredje certet i boks(trenger fire cert i Nederland). Ble en sen kveld på oss, og vi hadde jammen fått naboer også. Polakker som bråkte, men det merket ikke jeg som bodde på enden. 😉

Tidlig oppe lørdag også, for da var det Maddie sin tur igjen. Denne gangen holdt det ikke helt inn desverre… 3. beste tispe med excellent. Sååå nær da, men hun er flott uansett hun! 🙂 På kvelden ble det middag hos Marion&Pieter igjen, og vi kunne til og med sitte ute, for det var så varmt. 🙂

Søndag var det kelpienes tur igjen. Følgende juniorer blant hannene: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle, Mountainmist the Fugitive og Evallens Black&Tan Goliat. Mountainmist the Fugitive ble beste juniorhanne, Evallens Red&Tan Gimme Dizzle ble nr 2 og Evallens Black&Tan Goliat nr 3. I åpen klasse var det igjen Curtin Springs Uluru. I championklassen hadde Anton fått konkurranse av intet mindre enn: NL/DK/LU/VDH WW09, WW11 Yirr-Ma Bashyr Of The Two Chestnuts. Dommeren var forresten Erica Bakker fra Nederland. Jeg slet litt med å stille opp Anton, han var urolig, men løp pent. Han sto pent også altså, men jeg var ikke helt fornøyd selv. Dommeren sa at hun likte begge to like godt, men Antons hale ødela for han… Jada, hørt den før, og det er helt greit. Bashyr er en flott fyr og Daphne er utrolig koselig. 🙂 De glemte å rope oss inn til kampen om certet, men husket det til cacibet. Ble selvfølgelig ikke plassert der da. 🙂 Men, vi fikk da excellent på Euro Dog Show. 🙂

Så var det Ida sin tur. Igjen var Nakarra Opsis påmeldt, men hun kom ikke. Så Ida tok hjem beste juniortispe og er i Nederland Nederlands Juniorchampion og har fått tittelen EDW 11! 🙂 I åpen klasse var det igjen Abbey, og hun vant tispeklassen. I bir og bim junior ble Mountainmist the Fugitive bir og Ida bim. Det ble de forøverig på torsdagen også, men det glemte jeg å skrive lenger opp. 😉 Bashyr med bir og Abbey ble bim. Vi hadde egentlig bestemt oss for å se best in show, men det tok jo så lang tid med diverse grupper, og hallen ble etterhvert smekkfull. Vi så gruppe en både junior og vanlig og heiet på kelpiene. Det hjalp ikke da, men flinke var de. 🙂 Forøvrig var det kjempekoselig å bli kjent med Daphne som har Bashyr. 🙂 Anton synes han var en kjekk kar, for vi var ute og luftet sammen. Anton er litt sånn «rasesist» han blir litt vill og gal når han ser en artsfrende av egen rase. 🙂

Så bar det tilbake til motellet vårt og pakking. Vi skulle reise senest kl 10 dagen etter, og skulle spise frokost hos Marion&Pieter.

Anton og jeg var på besøk hos Anne og jentene hver kveld, og de var kjempeflinke. Det var ikke så lett å holde potene fra hverandre, men de koste seg masse sammen! 🙂 Jeg har jo hannhund og har utviklet «hannhundsyndrom». Dvs, jeg tror han skal løfte på foten hele tiden….. Henger over han som en hauk. Det gikk veldig fint, både på hotellet i Rotterdam og på motellet(og inne i hallene, selv om det var tisset overalt. Det er bare ikke lov). Det gikk også fint inne hos jentene, men snuser han intens på noe, så er det bare å gi beskjed. 😉

Mandag var det tid for frokost og avreise. Vi skulle lufte ved Marion, for det var et fint jorde å la kelpiene løpe på der. Slapp Anton og Ida, og de begynte raset på jordet. De løper på det jeg trodde var et stort fint jordet, jeg knipser bilder, og plutselig prøver Anton å bremse, men innser at det er for sent. *PLOPP* *SPLASH*!! Plasket var tatt rett ut av en Disneyfilm i følge Anne. Vannspruten sto opp. Diker har de i Nederland ja! Jeg begynte jo å le, og sto vel der å lo litt da, før Anne ber meg rope på han NÅ. Det jeg ikke tenkte på, var at ned til dikene er det veldig bratt…. Ropte noen ganger, og der ser jeg stakkaren komme kravlende opp, KLISSVÅT!! Han hadde ikke bare plasket uti, han hadde vært helt under… Stakkars.. Ristet mye på hodet og hele seg, så han hadde nok vann i alle kanaler gitt. De løp litt til, men det ble ikke det helt store etter det. Fikk låne håndkle av Marion da vi kom tilbake, for vi skulle tross alt kjøre noen timer. Heldigvis falt han i en dike med rennende vann, så han luktet ikke vondt. Vi kom oss avgårde 10.30, så det var ikke langt over skjemaet. Båten skulle gå fra Hirtshals kl 22.15, og vi var fremme 20.00. Luftet og matet hunder, før vi reiste på fergekaia. Det blåste masse nedover Danmark, så jeg var bekymret for overfarten, men det var ikke så mye vind i Hirtshals. *puh* Var hjemme i Drammen kl 03.30. Pakket inne sakene og satte Anton på rommet mitt i 1.etg(mamma og pappa sover i 2.etg). Hørte Nicita trasket frem og tilbake oppe, så jeg gikk opp og hentet henne. Og jammen ble hun skikkelig glad for å se meg(hun pleier liksom ikke å vise veldig engasjement når jeg kommer hjem fra jobb, men nå var det skikkelig logring og kos). Vi gikk ned til Anton, som ble KJEMPEGLAD!! 🙂 Luftet begge to, før vi la oss. Flokken var samlet igjen. 🙂

Tusen, tusen takk for en kjempeflott tur, Anne!! Vi blir gjerne med til fremmede land igjen! 🙂

Anton skulle egentlig ta ny biopsi den uka vi kom hjem. Reiste til Ål, men fikk beskjed av veterinæren om at han så altfor fin ut, til å ta ny biopsi. Fikk også litt avklaring av hva hun sa sist. Psoriasislignende var kun ment til kløen, det er ikke noe han har. Grunnen til at han så grusom ut med sår og dritt, var våteksem, som følge av skjermen når det var varmt. Laben i England ville jo at vi skulle ta en ny biopsi, men det var kun når han så ut som han gjorde, eventuelt hadde hårtap, noe han ikke hadde. Så da ble det med markkur som vi måtte ta etter turen og rett hjem. Så da vet jeg egentlig ikke noe mer. Han ser bra ut, klør litt, men igjen, det gjør jo alle hunder(snakker ikke om ekstrem kløe). Jeg tror fremdeles at det er «noe» der. Han har testet negativt på allergitest, så det er det ikke, men det kan allikevel være en form for berøringsgreie…? Får se hvordan det er i vinter, og hvordan det går til våren igjen. Tar meg hele tiden i å tro at noe er galt, og jeg har egentlig aldri vært hysterisk på sånne ting. Det startet liksom med ørene, så kennelhosten hvor Nicita ble kjempesyk, og så dette. Nei, 2012 blir vårt år, det har jeg bestemt! 🙂

Her kommer noen bilder fra Nederland. Jeg glemte helt å ta bilder egentlig, så det ble ikke noe av landsbyen og alt rundt…. *fy på lanken*

Helt kanon! 😉

Maddie poserer foran den fineste hagen i landsbyen 🙂

Løpe, løpe, løpe!

Løpe mer!

Løpe mer og aner fred og ingen fare! 🙂

Nærmer seg diken med stor fart, og innser vel at det er noe der fremme

Nope, klarer ikke å stoppe!

Anton er lite fornøyd med situasjonen 😉

Ida to the rescue! 😉

Var flott å lufte her da 🙂 Finn diken da vel!

Blautfis prøver å løpe seg tørr 🙂

 Sånn, det var vel de bildene som ble noe. 🙂

I dag har vi forresten vært på trening med Rune og Eva. Hadde en gjennomkjøring på kl 2, bare for å se hvor vi er hen.

Fellesdekk: Sto synlig, for jeg har ikke trent på skjult fører, og han var veldig urolig i siste konkurranse(har vel ikke trent fellesdekk etterpå). Han lå kjempefint, veldig fokusert på meg. Belønnet med godbiter innimellom, og de lå i fem minutter.

Fri ved fot: Han var veldig ukonsentrert, og så synes Eva at det var moro med springmarsj, så 50% av kommanderingen var vel springmarsj. Trenger å trene mer fri ved fot, og neste gang med masse forstyrrelser(lært av Jannicke nemlig 🙂 )

Dekk under marsj: tror denne var ganske fin. Men, jeg tror jeg nesten stoppet litt når jeg kommanderte…

Innkalling med stå: jeg må lære meg å kommandere ved markøren, dvs litt før. Må trene inn bedre reaksjon på ståen, den var egentlig ganske fin, og så har jeg gjort noe på veien… Fart inn til meg må også bli bedre.

Stå under marsj: nydelig hørte jeg, så da var det vel bra da. 😉

Ruta: «hakke hørt det før»… Tok den fra en annen vinkel, og da kom han seg inn i ruta. Må trene masse på denne, han vet hva ruta er, men det hender at han stopper før, og jeg får ikke dirigert han…

Apportering: INGEN LYD!! Fin fart ut, men løp mot Eva og Rune for avlevering. Må huske å trene masse hold fast ved meg, den er ikke bra… Min feil altså. 😉

Hopp over hinder: han startet visst på min innpust, så vi tok denne to ganger. Veldig pent, rolig sitt på andre siden også. Jeg må huske dette til de andre øvelsene, trekker jeg pusten, så starter han.

Avstand: nydelig oppsitter og trege neddekker… Han har hatt hoppsitt, ikke oppsitt, og nå satt det, men da ble dekkene trege. Sikkert fordi jeg har glemt å belønne neddekkene, siden vi har trent på oppsittene. 😉

Fornøyd med gjennomkjøringen, og nå skal vi trene med forstyrrelser fremover. De siste gangene vi har trent, har jeg merket at han har hatt mer stress/iver eller hva jeg skal kalle det. Men, i positiv retning altså. Det liker jeg. Han gir mer og mer av seg selv i treningene, og jeg tror han koser seg.

Innimellom føler jeg at Nicita blir litt glemt oppi alt, men hun er med og kommer ut for å leke og ha det gøy. Men, det er ikke noe hun blir sliten av. Skal prøve å legge opp til tur etter trening også, så hun får ut litt energi. 🙂

Det var vel århunderets lengste blogginnlegg fra min side, så da tror jeg at vi slutter der. 🙂

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Litt av hvert

Et lite blogginnlegg, før jeg må hive meg over pakkingen igjen. 🙂

På lørdag startet vi lydighet på Bjerke. Skulle liksom være siste starten i LP1 da. To surretreninger før konkurranse er kanskje ikke den beste oppladingen, Anton trenger MASSE trening han, og det burde jeg vite… Men, vi startet iallefall. Hadde en surrete oppladning og oppvarming, og vi var startnr 1. Inn til fellesdekken gikk han greit, men likte ikke underlaget med masse gåsemøkk og skikkelig vått enkelte plasser. Tannvisningen gikk greit, og så var det fellesdekk. Han la seg på andre kommando(men det hørte visst ikke dommeren). Han lå vedsiden av en urolig Schäfertispe, og egentlig tettere enn de andre. Han lå greit lenge, og så fikk disse to øyekontakt et lite øyeblikk. Så halen til Anton begynte å logre, og DA ble jeg nervøs. Logring er IKKE lov, da er det veldig lett å sprette opp nemlig… Men, han ble liggende, og heldigvis var tiden ute rett etterpå. PUH! Men, vi hadde ikke dagen i ringen i det hele tatt! Jeg klarte ikke å gjøre noe av tingene vi gjør på trening, og ble kjempenervøs og ødela alt for oss… Men, en erfaring rikere, som de sier… Vi kan bedre!

Her er karakterene:

Vising av tenner:                  10

Fellesdekk:                           10(flaks at han ikke hørte dobbeltkommandoen)

Lineføring:                            7,5(Anton snuste og hang etter, var ikke med i det hele tatt)

Dekk fra holdt:                    9(satte seg ikke opp på første kommandoen)

Innkalling:                           9(null fart…)

Stå under marsj:                 0(han stoppet ikke, og dette som er kremøvelsen vår….)

Fritt hopp over hinder:      7(måtte ha dobbeltkommando, og så tror jeg det var noe tull i innsitten)

Avstandskommandering:  9

Helhetsinntrykk:                9

Totalt:                                  157,5 poeng og 2. premie og 14. plass

Nå trener vi videre mot de neste klassene. Tror vi har det meste inne for kl2, så nå er det eliteøvelsene vi skal kose oss med! 🙂 Regner med at vi starter kl 2 til neste år. Det blir klubbmesterskap i oktober, men da starter vi kl 1 igjen. 🙂

Ellers har jeg ferie nå, og i går koste vi oss på fjellet i 4,5 timer! Gikk fem fjelltopper, og for spesielt interesserte så var det følgende topper: Gullknapp, Langehovd, Syno, Veslefjell og Storefjell. Vet ikke hvor langt det ble jeg, men det ble en rundttur ved Syno som ikke var planlagt, så kanskje ca 2 mil…? Hundene storkoste seg iallefall! Måtte gå i bånd, for det var litt sau i fjellet, og det er ikke så lett å oppdage de når de ligger i ro over en bakketopp. Men, de fikk rase fra seg ved en bekk to ganger, så litt gruff fikk de ut. 😉 Da vi var nesten nede ved bilen, møtte vi ei søye med to lam, og hun hadde ikke planer om å flytte seg iallefall! Nicita trekker seg aldri for sånne, så jeg regnet med at denne kom til å få en skikkelig Kelpiekos. Men, SLAGsauen gikk rett på gitt!! Anton bjeffet som bare det, og Nicta «eyet» og ventet ut, og plutselig går sauen på, så hundene skvatt til hver sin kant(i bånd selvfølgelig). Endte med at jeg måtte sparke etter den og jeg kan love at det kom noen saftige gloser i tillegg. Hun sto på veien, og vi kom ned fra en sti. Dvs, jeg hadde ikke lyst til å gå tilbake igjen, og denne slagsauen hadde ingen planer om å flytte seg. Men, etter sparket mitt(i løse lufta vel om merke), så flyttet hun seg litt nedover, så vi kom oss inn på neste sti. Hadde Nicita vært løs, så hadde hun nok fått så det passet, men jeg turte ikke, siden Anton var med også(så på merkene at det var oppdretteren til Nicita sin sau). Forbanna ble jeg iallefall, men vi var heldigvis nesten ferdig med turen da. 🙂

I dag skulle jeg liksom gjøre så masse. Men, jeg klarte det til slutt, måtte bare bruke heeeeeeele dagen! Nå gjenstår det å pakke klærne i bagen, og så er jeg klar for tur med Anne til Nederland! Vi skal stille i Rotterdam førstkommende søndag og så har vi noen dager fri, før vi skal stille i Leeuwarden torsdag og søndag. Dvs, Maddie til Anne skal stille de dagene Kelpiene ikke skal i ringen da. Gleder meg masse!! Så i morgen setter vi snutene nedover. Et stopp for bading av Anton og pakking av bilen til Anne, før vi reiser videre til Drammen. Nicita skal være hos mine foreldre og kose seg, mens vi er på tur. Det synes hun helt sikkert er topp, masse turer og greier! 😉 Lille My(katten) og fiskene blir matet av huseieren min, så jeg må finne noe godt på båten til han. 😉

Her er noen bilder fra i går:

Fossene i Hemsedal

 

Utsikt mot Skoghorn

 

 

Sånn, da får jeg gå tilbake til pakkingen! 🙂

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Fjelltur

Har ikke så mye å skrive om uka egentlig. En treningsøkt på tirsdag og en på torsdag. På tirsdag var Anton helt gal på treningen(*me like*), men hadde også masse lyd, og det liker jeg ikke. Men, han var helt på i alt han gjorde, selv om ruta ble litt heftig og rotete. Ikke bare hadde han en startlyd fra h……, men helt vimsete ute i ruta også. Greit nok, vi trener videre på det. Helt med i fri ved fot også, så det var gøy å trene. Torsdag fikk jeg litt kommandering av Gunn Eva. Synes han var litt slapp i fri ved fot, så vi holdt ikke på så lenge. Ruta gjorde vi også, og den kom seg utover(Ivy hadde nemlig tisset på høyresiden utenfor ruta, og han trakk bare mot høyre. To bra sendinger, og så flyttet vi ruta). Fikk heldigvis påmindelse av Anne om Leptospirose vaksinen, den hadde jeg helt glemt, så jeg freste avgårde fra jobb på torsdag og fikk tatt vaksinen. Slapp en til, selv om han skulle hatt sprøyta i juni. Kan hende at det var derfor han var litt slapp på trening. Nicita ble med inn også, og veterinæren så på halen hennes. Konstaterte det hun hadde sagt over tlf, at det var våteksem. Fikk også veid begge hundene, noe jeg synes var greit å gjøre, siden jeg har begynt å gi Vom&hundemat. Trodde Nicita hadde gått opp i vekt, men hun har holdt seg på 19,8kg, og det er jo kjempebra! 🙂 Anton veide 21 kg, og det tror jeg er fint på han. 🙂

I dag reiste vi opp på hytta. Hadde bestemt meg for å gå en tur på fjellet, og det gjennomførte jeg. Pappa skulle ut å gå samtidig(vi går aldri sammen, for han går fort som f…., og det klarer ikke jeg), så da holdt jeg på å sprenge oppi bakkene… Kondis sa du? Men, da vi var på toppen, skulle han videre til Storefjelltoppen, og min plan var Ørterhovda. Han ville ha med seg Nicita, så da fikk han magebelte og hund, og Anton og jeg fortsatte videre oppover. Blåste skikkelig på toppen ja, så jeg bare klippet i kartet(det er topp 11 konkurranse på jobben, og plutselig våknet konkurranseinstinktet mitt 😉 ), og så skrev jeg inn Anton og meg i boka. Ned igjen gikk vi en annen vei, så vi kom forbi Appelsintreet(jepp, det heter det). Hadde planer om en topp til, men skoene begynte å gi meg gnagsår, så jeg droppet det. Nicita og pappa kom tilbake 50 min. etter oss, og da herjet hundene gale! Full løping og knuffing for å få ut siste kruttet i beina. Det ble en tidlig middag på meg, ingenting er som mammas ovnstekte koteletter altså. NAM! Det ble litt løping på hundene ute igjen, før vi reiste hjem. Jeg lot hundene bli i bilen, og tok husvasken. Gikk på «bærslang» i frukthagen til huseieren også, og har nå kost meg med solbær og rips med vaniljesaus. Det var desserten sin det! 🙂 Hundene ligger rett ut her, og jeg merker ikke at jeg har de engang. Vurderer ny topptur i morgen. Håper på opphold! 🙂

Her er noen bilder. Først noen stemningsbilder fra Kronbacken, da vi var i Sverige.

Kirken, ikke langt unna Kronbacken. Koselig med lys i korset da! 🙂

Fin utsikt over jordene.

 Og så litt fra dagen i dag:

Pen gutt det

Koser seg

En klem om dagen og alt det der 🙂

Viktig med egne meninger 🙂

Nicita er mye "armer og bein". 😉

Tror Anton ligger og smiler

Og her ler han seg skakk! 🙂

Full fart

Dårlig bilde, men herregud for noen vendinger altså!

Nicita koser seg virkelig, når hun kan rase rundt og leke med Anton 🙂

 Sånn, det var dagens blogg. Nå står klesvask nr 4 på, og jeg håper at den kan henges ut i morgen tidlig. 🙂

God helg!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Diagnose

Ca midt i juli tok vi en biopsi på Antons snute, og resultatet(eller, iallefall masse bruddstykker av det), fikk jeg på fredag. Så da kan jeg vel begynne på begynnelsen da?

I fjor begynte Anton å klø mye på snuten sin, faktisk så mye at han fikk noen hårløse flekker. Vi mistenkte først nesemidd, og begynte behandling for dette(Stong Hold), men så skulle Anton HD-røntges, så da tok de en avskraping av snuten hans på Hønefoss Dyrehospital i august. Da fant de masse sopp, og jeg ble sendt hjem med Wet vipes og Fuciderm salve. Avsluttet kuren på Strong Hold, siden dette var diagnosen. Slo meg til ro med at det var dette, og tenkte ikke mer på det. Vel, det er forresten ikke lett å smøre snuten på en hund, hvis tunge går trill rundt mens du holder på…..! Men, det ble bedre, og i vinter har det egentlig vært ganske bra. Så begynte det igjen ved påsketider. Jeg reiste til veterinæren på Ål, og de tok noen teipprøver av snuten hans og fant bakterier. Anton ble satt på antibiotika og Kortison, for å slutte å klø, samt at han fikk skjerm som han skulle ha på når han var alene. I påsken ringte jeg veterinæren igjen, for jeg synes ikke kløingen ble noe bedre. Ny kur på antibiotika og Kortison. Liker ikke å gi han kortison, han blir full av vann og slapp, så jeg tok han av det igjen(med nedtrapping selvfølgelig). Han fikk fortsette med skjem alene hjemme, og det funket fint. Men, i begynnelsen av juli måtte jeg reise til veterinæren igjen. Anton hadde væskende sår under haka og på snuten. Fikk en liten kur på kortison(ville egentlig ikke, men vi måtte roe det), og ny antibiotikakur. Fikk også beskjed om at det kanskje var lurt å ta en biopsi av snuta, for å kanskje få svar på hva det var. Ventet en uke, og så bestilte jeg ny time. Det hadde iallefall begynt å tørke opp, og grunnen til at det ble så dårlig, var nok skjermen som gjorde det veldig tett og varmt, samtidig som det var veldig varmt inne.. Så var det tid for biopsi. Kan ikke si at jeg likte tanken på at Anton skulle dopes nok en gang, han ble jo dopet ganske mye i vinter, i forbindelse med ørene… Men, biopsien gikk fint, han fikk tre sting, et i kinnet og to under haka. Trente forsiktig uten lek de 12 dagene stingene skulle sitte. Flink gutt var han også da stingene skulle fjernes, så det gikk kjapt og greit.

Så, til diagnosen da, som jeg ikke har fått noe navn på, jeg prøvde å notere så fort jeg kunne, mens veterinæren pratet på telefonen. Hun sa at det var noe psoriasislignende. Noe med forandring i huden, og bakterieinfeksjon under der igjen, og noe med blandingsflora. Laben i England har anbefalt ny biopsi, og den skal vi ta i september, da jeg har ferie. Håper jeg får et skikkelig navn på dette. Foreløpig skal vi ikke behandle det noe, med mindre han begynner å klø veldig, da skulle jeg rense med klohexidin først. Har jo Wet vipes stående også, og disse kunne jeg bruke. Forøverig så var de væskende sårene hans i juli våteksem, som følge av skjembruk i varmen.

Midt oppi dette, merker jeg at Nicita klør noe voldsomt på halen sin, og tar en sjekk.. Joda, væskende sår der også, men bare et lite. Da jeg kommer hjem fra jobb mandag forrige uke, hadde det eskalert, så da var det bare å fjerne pels, og det eneste jeg hadde var saks. Renset med klohexidin og tok på Fucidermsalve(som jeg hadde liggende til Anton). Ringte veterinæren på tirsdag og fikk beskjed om å fortsette med det jeg gjorde, for det var nok våteksem… Fikk låne en barberingsmaskin til hund på lørdag, så nå ser hun ikke ut. 😉 Tror det er på retur, men hun har fått mulighet til å være borti det, og da klør hun nok veldig.. Begynner å gå tom for salve, så jeg får ringe og høre om jeg kan få en resept på en til… Håper de gir meg det. Kan jo sende bilde på mail til dem også… Er jo stamkunde der jeg nå…

Så, jeg konkluderer med at 2011 ikke er mitt år i det hele tatt… Jeg har på ingen måte prøvd å holde dette med Anton hemmelig. Først trodde jeg at det var sopp og slo meg til ro med det. Da han han var hos veterinær før påske, var det jo bare bakterier. Men, når det blusset opp i juli, var jeg bestemt på at dette skulle jeg få svar på, før jeg gikk ut med det. Og nå som jeg vet, er det jo greit at alle vet. 🙂

Utstillingskarrieren hans får vi se hva vi gjør med. Vi skal jo til Nederland i slutten av måneden, og jeg håper at han får noe pels igjen til da… Men, uansett blir vi med og for meg er det uansett en ferietur. Hundenes helse kommer før alt annet! Nicita får jo være hos mamma og pappa og kose seg der.

Jeg vil heller ikke at Anton skal gå på kortison for alltid, så dersom det er behandlingsmetoden(hvis det skulle bli noen), så kommer jeg ikke til å gi han det. Anton er en aktiv glad hund, og det skal han få fortsette med. På kortison er han slapp og utilpass. Da velger jeg heller noen år med lykkelig hund, enn å medisinere han «ulykkelig», så får folk mene hva de vil om det.

Her kommer noen bilder, dersom noen vil se hvordan han så ut på det verste:

 

Haka på det verste..

Snuten på det verste..

Dopet før biopsi.

Andre siden

Bildet er tatt noen dager etter biopsien

Bildet er tatt noen dager før stingene skulle tas

 Og her er Nicita:

Bildet tatt mandag for en uke siden, etter klipp

"Walk of shame" 😉

Tror ikke jeg har noen fremtid som hundefrisør 😉

Dette er tatt i dag..

 Sånn, det var sykdomsbloggen. Selv har jeg vært hjemme fra jobb i dag også, men håper på å være klar igjen i morgen(mageproblemer, for de som lurte 😉 ). Skulle ha vært på trening, men lærte hjemme at er man syk, får man ikke bedrive fritidsaktiviteter heller. 😉 Føler meg ganske i form nå, så hundene må nok få en liten tur etterpå. I morgen er det trening igjen, vi må trene til Bjerke. Jeg har meldt Anton på kl 1 lydighet, og så at det var 21(!!) påmeldte! Men, dette er siste kl1, dersom jeg ikke melder han på Lillestrøm. Får se hvordan det går med snuten hans først, om det blir utstilling eller lydighet. Nå skal vi iallefall trene mot de andre klassene. Føler vel at mye av kl 2 allerede er i boks, men må trene fellesdekk med skjult fører da. Ruta trenger litt finpuss.

Det var det jeg hadde å melde denne gangen. 🙂

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Opprykk!

Som overskriften sier, så klarte vi endelig opprykket til kl 2 i helgen. Kan jo starte med turen vår da. 🙂

Torsdag forrige uke reiste vi til Skøyen og møtte reisefølget vårt, Rune&Eva, før vi satte snutene mot Sverige. Denne gangen var Nicita også med, fordi det ikke passet helt å kjøre om Drammen hjem igjen. Hun er ganske ukomplisert å ha med seg da. Hadde en shoppingstop rett på andre siden av grensa, før vi fortsatte videre til Kronbacken, der vi skulle bo. Hundene og jeg hadde egen hytte rett ved siden av Rune og Eva. Koselig plass altså. Nicita var skikkelig stresset når vi kom fram, hun var helt lik som på gjeterhundtrening, så jeg vet ikke helt hva som trigget det. Sauene var ikke akkurat lokalisert rett foran oss heller, men hun roet seg etterhvert(så mye for å si at hun er ukomplisert å ha med seg). Vi reiste for å handle og så spiste vi i Kil. Ikke for å klage altså, men det var noen heller tvilsomme typer som kjørte rundt der, men maten var iallefall god. 😉 Vi var ikke så sent i seng, men prøvde å lufte ut varmen av hytta først. Hundene fikk egen seng og greier! La over et pledd og der sank de godt nedi. Hadde egentlig planer om å ha Anton i bur, da den ene bakfoten hans har lett for å «lette» litt der hvor det har vært hunder før. Men, da jeg kastet ut fillerya som lå der og vasket over gulvet en ekstra gang(neida, det var ikke møkkete der, jeg skulle bare forsikre meg), så sov han godt igjennom natten han. 🙂

Tidlig oppe på fredag og klar! Vel, klar var jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg rakk å gå lydighet. Jeg hadde lovet å stille Lord til Eva i Border Collie ringen også. Men, etter å ha anmeldt meg i lydighetsringen og forklart at jeg skulle stille, så var det overhodet ikke noe problem(heia Sverige)! 🙂 Da skulle de ta alle fellesøvelsene først, og så kunne de som skulle stille gjøre det og komme tilbake igjen. Startet med eliten, og så var kl 1 til slutt. Mentalt hadde jeg vel forbredt meg på at jeg ikke kom til å rekke å gå lydighet, så jeg ble brått litt nervøs jeg. 😉 Så ble det vår tur da. Selvfølgelig havnet vi ved siden av en bitteliten Toller og jeg fikk flashback fra i fjor, da siste hunden Anton reiste seg på i fellesdekken var nettopp en Tollerdame… Men, i Sverige er det fem meter mellom alle i kl 1, og Anton lå fint han. Føreren derimot, hun hadde mange nervøse rykninger noen meter unna…. VI KLARTE det!! 10 på fellesdekken!! 🙂 🙂 🙂 Da kunne jeg slappe av(holdt nesten på og begynne å grine jeg), og løpe over til Border Collie ringen. Stakkars Lord, han ble vel nesten hengt, samt at jeg tro på han to ganger…. Litt venting ble det, men timingen var bra. Skravlet hull i hodet på de andre på sidelinjen, for jeg var nervøs ja(først ferdig med fellesdekken, og så håpe på at Lord fikk den sløyfa han trengte). Så ble det vår tur da… Løpingen var overhodet ikke fin, og ikke fikk jeg han til å stå som vi hadde trent på heller… Da jeg så at første hunden fikk grønn tenkte jeg at løpet var kjørt… Tok frem tennisballen(og ja, jeg stilte i lydighetsvesten min, bare for å poengtere) og da løp han fot istedenfor. Tror det var like greit, for jammen haltet han ikke litt også(og hvem sin feil var det tro…?). Sto som ei krøkke, men fikk gulsløyfen sin og dermed ble han Norsk og Svensk lydighetschampion!! (ja, nå er gult godkjent). Gjett om jeg ble glad!! Så løp vi tilbake, dvs Lord dro meg tilbake, til lydighetsringen. Hadde iallefall god tid. Så ble det vår tur da. Hadde varmet opp greit, og hadde god konktakt da vi gikk inn i ringen. Jeg var ikke forbredt på at det var tannvisning med en gang, så Anton fikk sjansen(les;så sitt snitt) til å klatre på dommeren… Men, da sier hun; «jag gillar glada hundar», og gir oss 10! Lineføringen var litt rotete også, han sto på en holdt og var ikke med i et par vendinger, men ellers greit. Her kommer poengsummene:

Platsliggande:                         10

Tandvisning/tilgänglighet:    10

Linförighet:                              8 – Pos. iv- sväng. Sitter ej

Läggande:                                10

Innkallande:                            9 – avslut(ja, dette tullet har han begynt med nå)

Ställande:                                10

Apportering:                          10

Hopp över hinder:                10

Helhetsintryck:                    9,5 – mkt trevligt och duktig ekvipage(den var HYGGELIG!! 🙂 )

188,5 poeng og 1. plass av fem. 🙂 Gratulerer til Rune og Hera med 161 poeng og 2. plass! 🙂

Her er filmen:

http://vimeo.com/27212089

Så var det tilbake igjen, og Rune og jeg var lovet en bedre middag av Eva i Karlstad på kvelden. Slappet av litt på hytta, og så reiste vi en tur til Kil Brukshundklubb for å se på stevnet der. For en fin plass! Det var blitt ganske varmt, så vi ble ikke lenge der. Og middagen, ja den var GOD!! Takk for maten, Eva! 🙂

Lørdagen ble ikke mye å skrive hjem om. Ikke hadde jeg forhåpninger til å klare noe i nærheten av det vi hadde på fredag, men at det skulle gå slik, det hadde jeg ikke helt forventet. Vi hadde byttet ring, og det var vått på banen, men det er ingen unnskylding altså. Inn i fellesdekken følte jeg meg tryggere, men det var vel helt feil det… Anton ville ikke legge seg han… Det har jeg faktisk ikke opplevd før. At jeg har måttet bruke dobbeltkommando noen ganger ja, men etter x-antall kommandoer, så lå han fortsatt ikke… 😦 Da var det ut av ringen, og jeg brøt resten også. Jepp, sur det var jeg, men det gikk over utover. 😉 Det var også grunnen til at jeg ikke gikk resten, hadde jo ny sjanse på søndag. Det var landslagsuttak for de svenske i eliten, så det var masse folk! Gratulerer så mye til Hilde&Tindra som ble nr 2 i eliten, samt de andre norske som gjorde det bra der! 🙂 Og gratulerer SÅ MYE til Jannicke&Kenzo som tok opprykket til kl 3!! 🙂 Rune&Eva stoppet på tilbaketuren og badet hundene, men jeg reiste rett til hytta for å slappe av litt. Det ble grilling senere på kvelden, og det var koselig. 🙂 Jeg gikk tidlig tilbake til hytta, for å pakke alt og gjøre alt klart til søndag. Skulle jo vaske ut av hytta før jeg reiste også.

Søndagen startet tidlig, men jeg var avgårde kl 7, etter å ha vasket iallefall. 🙂 Ny dag, nye muligheter! De tok alle fellesdekkene først, og det betød at Anton og jeg var nest siste startende på dagen. Og dette ble den varmeste dagen også! Vel, fellesdekken da. Ny ring, som var nyklippet iallefall. Denne gangen var vi kun to norske, Monica&Garcon og Anton&meg. Denne gangen dekket Anton før min kommando da(hadde trent MASSE dekk utenfor ringen).Garcon reiste seg tidlig og ble stående, før han tok rennafart(!!!!) og løp til Monica. Anton lå KJEMPEFINT!!!! To Linnærler trippet i umiddelbar nærhet også, men gogutten lå så utrolig rolig og fint. Det ble 9(!!). 🙂 Så tok han tannvisning, noe vi heller ikke var helt forbredt på, men det ble 10 der også. 🙂

Så ble det laaaang venting før det var vår tur. Jeg prøvde å varme han opp i skyggen, men han ville ikke leke, så det ble godbiter. Han reagerte litt på noen som satt under en paraply også, så jeg passet på å gå langt unna disse(han hadde nemlig en kjempereaksjon da jeg skulle sette han i buret etter fellesdekken, da det plutselig dukket opp en Afgansk Mynde med hette på, ved siden av teltet, men det roet seg). Her kommer poengene:

Platsliggande:                                 9 – lägger sig före komm.

Tandvisning/tilgänglighet:          10

Linförighet:                                   7,5 – släper i srångmarsch, släpar ngt. Pendlar. Sen helomv. Sitter ej

Läggande:                                     8- släpar ngt. Ngt seg. Extrakomm. i sättande

Innkallande:                                9 – tempot.

Ställande:                                    9 – ett steg. Ngt sen i sättande

Apportering:                              6 – slickar, sent tagande. Extrakomm.

Hopp över hinder:                   10

Helhetsintryck:                       8

171 poeng og seier ble det i varmen. Både han og jeg var skikkelig preget av varmen, jeg husket ikke hva jeg hadde gjort i ringen da vi kom ut igjen! Men, go’ gutten gjorde så godt han kunne han! 🙂

Her er filmen:

http://vimeo.com/27260235

Da var det bare å sette snutene hjem igjen da! Heldigvis stoppet jeg på første bensinstasjon, og da oppdaget jeg at jeg hadde tråkket i hundemøkk! 😦 Fikk tak i en pose og fikk skiftet sko iallefall…. Anton spydde i bilen også, før vi nådde grensa, og vi møtte skikkelige regnbyger flere ganger… På Gulsvik ble jeg stående i 20 minutter, så ingenting! Det lynte og smalt som bare det og regnet sidelengs. Brukte vel 7 timer hjem igjen, men gud så godt det var å komme hjem!! 🙂 Tusen takk for hyggelig selskap Eva&Rune! Og takk for selskapet på plassen til Nannestadgjengen!! Alltid hyggelig!! 🙂

Nå skal vi en tur på trening. Må trene litt mer mot kl 2. 🙂 Nicita har fått våteksem på halen stakkars, men jeg tror det er på retur nå. Fikk tak i oppblåsbar krage til henne, og den ble godtatt. Med skjerm blir hun fullstendig apatisk, så det funker ikke… Håper det gir seg fort!

Vel, da har ikke jeg noe mer å melde. 🙂

Publisert i Uncategorized | 5 kommentarer

Uff, dårlig blogger!

Har jo ikke blogget på to måneder!! Har rett og slett ikke hatt blogglyst i det hele tatt, det er lettere å oppdatere Facebook, enn bloggen. 😉 Det får bli et lite sammendrag, og håpe at blogglysten kommer strømmende over meg!

Siden sist har vi vært på intet mindre enn tre lydighetskurs! Og jeg har kost meg med alle tre! Første kurset var i regi av Hønefoss Hundeklubb, et helgekurs med Jannicke Bjørnbakken. Veldig bra, og jeg hadde stort utbytte av det! Anton fikk seg noen skikkelige utfordringer! Andre kurset var i privat regi og det var med Anne Lise Ytreberg. Fire dager på Torpomoen og igjen utrolig fornøyd! Masse input der også! 🙂 Tredje kurset var første helgen i juli, igjen med Jannicke. Anton fikk virkelig brynt seg her også!! Han fikk mange enkeltdekker hvor han virkelig ble utfordret! Lå også i fellesdekker med ukjente tisper(og der har jo problemet vårt vært), og han lå kjempefint! Følte meg litt tryggere etter det, og fortsetter å utfordre han i enkeltdekker.

Han var også på utstilling på NKK Drammen og fikk Cacib og Bim. Whyalla’s Ida fikk cert og ble Bir. Grattis! 🙂 Hadde håpet på Cacibet, men ble skeptisk da de to hannene foran oss gikk ut med blått. Det er vel ingen hemmelighet at halen til Anton er litt vel rundet i kantene, men fått er fått! 😉

Ja, og må vel ikke glemme spordebuten vår! Huff, den vil jeg helst glemme da.. Vi klarte å hanke inn en 6’er på sporet, men fysj da! Jeg skal ikke skylde på terrenget, men når man starter sporet i enn vegg med vegetasjon og må gå med hånden foran ansiktet, så ble det hele litt klønete… Vi hoppet over fellesdekken, så der var allerede poeng tapt.. Resten av programmet var veldig surrete fra vår side, så det ble ikke de store poengsummene, men vi har da startet og fikk godkjent!

Nå trener vi mot tre dager på Ransäter i slutten av måneden. Anton er nok en type hund som trenger myyye trening for å holde et visst nivå, så jeg prøver å legge opp deretter. Det går mye i lineføring, jeg mister han litt i vendinger, og han mener selv at han kan ha kontroll på alt rundt også.. Han må også trene ro i visse momenter, for ikke å tjuvstarte på dommerens kommandoer. Vet ikke om vi går alle tre dagene, men han er iallefall påmeldt. 😉 Skal også stille ut Border Collien til Eva, i håp om en sløyfe med godkjent farge på, for da blir han både norsk og svensk lydighetschampion. Litt av et press gitt! Hun og Rune er også reisefølget mitt på turen da, det blir koselig! Nicita, Anton og jeg er innlosjert på egen hytte og greier, vi skal nok kose oss! 🙂

Så har vi trappet opp mosjonen litt, for Anton er påmeldt tre utstillinger i Nederland, blant annet Europavinner utstillingen. Det blir en uke i Nederland sammen med Anne, og det gleder jeg meg til. Jeg tar det som en ferietur, og gleder meg til å se litt av Nederland på turen nedover, siden vi skal kjøre bil. Nicita skal få feriere hos mamma og pappa. 🙂

Her kommer noen bilder som Vigdis har tatt på kurset med Jannicke:

Du mutter', det er ei dame som krabber rundt oss!

 

Mammaaaaaaa!!

 

Jeg ser a' ikke, jeg ser a' IKKE!!

 

Blæææh!

 

 

Vel, det var dagens! 🙂 Jeg lover at det ikke blir to måneder til neste blogg! 🙂

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer