Gjeting!

Den siste uka har det vært litt trening. På mandag var jeg en liten tur på Glitre. Møtte både Gunn Eva og Vigdis. Vigdis hadde med den nye valpen sin, herlig vesen! 🙂 Fikk vel trent snakketøyet mer enn hundene egentlig. Anton var heldig og fikk en budføring med Vigdis. Greit å bruke «nye» innimellom. Flink gutt det! Forangående var ikke så bra, men vi fortsetter med den. Noen apporteringer ble det også. Nicita fikk løpe etter kongen sin hun. 😉

Onsdag møtte jeg Gunn Eva i skogen. Hun la ut et spor til Anton på ca 300 meter og jeg tråkket felt til Ivy og Nicita. Anton sitt spor lå vel i en halvtime/tre kvarter før vi gikk det. Bra start, men dabbet veldig fort… Virket faktisk litt slapp og hadde maaange pauser i sporet… Var vel bare en sånn dag da? Det ligner ikke han å ha så mange pauser, så vi tar det på kvoten over dårlige dager. 😉 Nicita fikk gå feltet etter Ivy. Ingen fart overhodet og virket plaget av såre bein. Hun ble jo veldig sårbeint etter påskeferien sin på hytta, og dette sitter i enda… Skal kjøpe skikkelig potefett til henne og fortsette med Aloe Veraen. Fant tre gjenstander da(til slutt). 🙂 Så ble det skyting for Ivy(ett skudd), før det var kvelden. 🙂

Torsdag ble det en treningsøkt på Torpomoen igjen. Lekte masse med Anton i begynnelsen på alle øvelsene(leken hans har blitt litt dårlig). Veldig bra intensitet på leken og treningen. 🙂 Fikk en fellesdekk også, denne gangen med en ukjent hund ved siden av. Jeg har jo blitt så pysete på fellesdekken hans, spesielt med nye hunder(tisper), så jeg gikk ikke langt unna. Han snuste en del, så jeg korrigerte han litt for det. Trente mer forangående, noen bra var det, men må befeste kommandoen litt mer. Hopp over hinder var faktisk ganske bra, så jeg ga meg på første. Han har lett for å sette seg skeivt på andre siden, men siden han satt rett og litt lenger ut på første forsøk, så fant jeg ut at det var like greit å gi seg mens leken var god. 🙂 Budføring med Gunn Eva fikk han også. Må få litt mer fart mot meg til neste gang. 🙂 Nok en gang fikk Nicita leke med kong og fjase litt. 🙂

I går reiste jeg nedover til Drammen, for Nicita skulle få gjete litt i dag. Det ble sent på oss, for jeg bare måtte se hvem som vant ESC, selv om jeg ikke hadde fulgt med fra starten(er vel egentlig ikke veldig interessert, men vinneren måtte jeg få med meg). Nicita startet tidlig å mase i dag tidlig. Ikke fordi hun skulle ut, men fordi hun var sulten(tror jeg da, full fart ut på do og skal like fort inn igjen=sulten). Så satte vi snuta på Snarum, til Jane. Andreas og jeg var heldige å få komme tilbake på gjeting. Og det etter at Nicita spiste masse ull forrige gang! Må innrømme at jeg var litt nervøs for gjetingen hennes, for forrige gang(desember) var hun litt i vel overkant heftig på sauen. Kanskje ikke så rart, siden det var over tre år siden sist? Hadde derfor ikke den store trua da jeg kom dit.. Men, det skulle vise seg å være helt feil! Etter å ha sett på Andreas og Amy, var det vår tur. Nicita var snill med «gutta» i dag(Jane har tre kastrerte hanner). Jeg var litt bekymret for de, når jeg så at de var klipt, hvor skulle hun henge hen da liksom, hvis hun fant ut at hun skulle prøvesmake? 😉 Startet med å rygge, mens hun gikk bak. Bra avstand og mye roligere enn sist. Jeg husket at Jane snakket om trykkpunktet sist, og da slapp jeg å brøle dekk hver gang. Så ble det en liten pause, mens de to andre holdt på(pausen var jo midt på jordet, så Nicita var på jobb hun 🙂 ). Neste økt skulle vi få prøve driving. Jeg hadde liten tro da jeg startet(kanskje jeg skulle gi hunden min litt mer kred?). Startet med «trekant» prinsipp. Hunden, sauen og meg litt på siden. Jeg begynte å gå, og Nicita skulle gå på. Flink jente det! Fint tempo mot sauen(fikk jeg høre, siden sauen fortsatte rolig opp bakken), og hun dekket på kommando. 🙂 Gikk oppover bakken, og så sendte jeg henne rundt for å hente igjen. Nedover fikk jeg ikke til å drive, siden sauen fulgte i beina mine hele tiden(lydige må vite). Så da ble det mer rygging på meg. Neste økt skulle jeg prøve driving igjen, og få henne til meg. Da jeg prøvde gjeting da hun var yngre, fikk jeg henne aldri til meg, måtte alltid legge henne og fange henne, men i da funket det! 🙂 Da skjønte jeg litt mer av hvordan jeg(eller hun da) kan drive sauen. En økt med utsending også. Jeg sto ved sauen og hun hadde litt avstand. Hun begynte nok å bli ganske kjørt, for det var ikke mye tempo rundt sauene, men grei avstand. Skulle finne et punkt, der jeg ville ha henne rundt sauen, og så øke det punktet etterhvert, for å få henne enda lenger unna. Tror det ble fem økter på oss, og Nicita ligger nå og sover veldig godt. 🙂 Hun prøvesmakte på sauen kun et par ganger i dag, og det var visst fordi det ble litt kjedelig for henne. I følge Jane kan vi gå videre litt fortere, da får hun flere utfordringer. 🙂 Er så utrolig fornøyd i dag, og gleder meg til neste gang! Nå skal jeg sjekke med Nicitas oppdretter, som har en unghund hun skal trene, om vi kan få bli med. Det hadde vært stas! Ser at hun virkelig koser seg og at det er dette hun er laget for! De fleste ser en pysete Nicita til daglig, men er det sau i bildet, så er det en helt annen hund! Hun dekker i bløtt gress til og med, det hadde hun aldri gjort på lydighetsbanen! 😉

Anton fikk ikke være med i dag. Skal han gjete igjen, så vil jeg være i et rundkve. Det er litt lettere å kontrollere han da, for sist så var det full pinne! Samle sau, spre sau, samle sau! 😉 Dette får foreløpig være Nicita og min hobby, Anton og jeg trener alt annet. 🙂

Tusen takk Jane, for at vi fikk komme til deg igjen! 🙂

Her er noen bilder fra dagen også!

"Sauehviskeren" 🙂

 

Nicita perspektiv 🙂

 «Ingen hunder kom til skade i denne foto-shooten! 🙂 Ser på bildene at jeg klamrer meg til den staven altså! 😉 Neste gang skal jeg ha en mindre en.

Nei, nå får jeg vel hoppe i loppekassa, jobb i morgen. Håper det blir en trening også. 🙂

Valper :)

En liten oppsummering av uka kanskje?

Tirsdag var jeg en liten tur på trening. Ble ikke lange økta på noen av hundene, men ute var de iallefall. Anton fikk trene lineføring. Det så mye bedre ut, nå må jeg få noen til å kommandere meg også, så får vi se om det blir noe demping i lina da(demping på lineføring, ikke på fvf). Forangående i line gjorde vi også, og han gikk faktisk frem på kommandoen min. 🙂 Får sette den litt mer i system. Det var vel det han trente på på tirsdag tror jeg. Nicita fikk fjase litt som vanlig, og det synes hun er stas. Beste afp’en det! 🙂

Onsdag ble det lang tur og med ufrivillig men velkommen miljøtrening. Vi kom gjennom sentrum på tilbaketuren til bilen og der kom det flere russebiler også. Det var tuting og diverse russebillyder. Første gangen de kjørte forbi tittet hundene veldig, men andre gangen brydde de seg ikke nevneverdig. 🙂

Torsdag var det trening igjen. Anton fikk lineføring og forangående. Tok hele øvelsen faktisk, men det funket vel bare en gang tror jeg. 😉 Vet egentlig ikke om det er flaks, eller om han skjønner «gå foran» kommandoen. Trener videre på den. 🙂 Apport fikk han også, og jeg skulle «bare» prøve å kaste den ut en gang… Da ble det «død over apporten» igjen med FULL støting for å få den til å leve først! Tok noen repitisjoner etterpå hvor jeg satte den på høykant. Da er han veldig forsiktig. Skal fortsette kun med dette fremover og så får han plutselig få en vanlig på konkurranse. 😉 Nicita fikk leke med kong og virkelig kose seg. Rullet litt også, måtte bare dyttes litt over(hun ruller aldri på egenhånd, må «tvangsrulles» hun 🙂 ).

Lørdag reiste jeg en liten tur på hytta, så hundene fikk kose seg ute et par timer, før vi satte nesa mot Hønefoss. Jeg skulle passe valpene hos Anne fra i dag tidlig. Nicita og Anton ble plassert på kennelen. Det hadde iallefall gått veldig bra. Sist hadde Nicita tisset inne, men ikke denne gangen. 🙂 Jeg var tidlig oppe og luftet og matet valper i dag tidlig. Herlig liten gjeng på tre stk, Gaia, Guru og Globus. Jeg har vært ute i hele dag, og kjenner det veldig godt, siden jeg har blitt solbrent i ansiktet. Jaja, det blir vel brunt(og jeg som egentlig er kjempenøye på å bruke solkrem, må være fordi det er tidlig i sesongen). Valpene var masse ute i dag, men fikk sove inne. Full fart og lek. Som sagt, en herlig gjeng! Ble en del bilder i dag også av ymse kvalitet. 😉

Nå har jeg kommet hjem og det var veldig godt å finne sofaen. Tror det blir tidlig kvelden i dag ja.

Her kommer noen bilder fra i dag.

Guru

 

Globus

 

Gaia

 

Herlige, ikke sant? 🙂

Anton Norsk utstillings champion!

Yes, da var det endelig i boks! Kan starte fra begynnelsen da. 🙂

Fredag reiste jeg nedover etter jobb. Hadde en stopp hos Anne for å låne hundebadet hennes(tusen hjertelig takk for at jeg får bade hundene mine hos deg hver gang!). Først måtte jeg kose litt på valpene som var ute. De er rett og slett kjempeskjønne!  Anton synes ikke at det var nødvendig med et bad, men det var det nemlig ikke han som bestemte. 😉 Ren og pen og særdeles blank i pelsen satte vi snuta mot Drammen. Litt mat, og så bar det i seng. Tidlig oppe på lørdagen, siden vi skulle i ringen kl 9. Nicita fikk bli igjen hos mamma og pappa, og det var ikke henne imot. Anton er iallefall herlig å ha med på kjøretur, flere ganger har jeg sett i speilet, og han ligger rett ut på rygg med beina i været og sover han! Herlig! Vel fremme møtte vi Anne og Loppa også. Vi var heldige og fikk utering. Så ble det Antons tur da. Han sto fint da dommeren skulle sjekke alle tennene hans og mens hun sjekket at utstyret var i orden. 😉 Løp som han pleier i ringen, litt heng, men løper fint da. Ventet spent mens hun pratet med skriveren, og der kommer hun med excellent, ck og cert! Jippi!! Ut av ringen og titte spent på Loppa i ringen. Hun fikk også det samme som Anton, så da var det søskenkamp i best i rasen. Anton trakk det lengste strået og ble BIR. 🙂 Kjempefornøyd med dagen! Vi var jo tidlig ferdige, så vi var inne en rask tur for å hente premier og kjøpe sløyfer. Fikk samtidig sett hvor søndagens ring var. Så reiste jeg hjem til mamma og pappa igjen, orket ikke å tråkke der hele dagen(og det er jo sjelden Kelpien får plassering i gruppa også, vi kan heller prøve en annen gang, om han skulle være heldig å bli bir igjen). Vel hjemme ble vi godt mottatt av Nicita. Hun skulle få være med på «skauen» med pappa, så da benyttet jeg anledningen til å ta med Anton på tur alene. Han har lett for å være litt «brøleape» på tur mot andre hunder og skriker om vi møter folk, og vi møter jo nesten ingen på tur, så jeg får aldri trent på det. De gangene han har fått hilse på den hunden han har brølt på(det er sjelden, jeg vil jo ha hunder som passerer og ikke bryr seg), har han ikke vært ufin i det hele tatt, litt underdanig faktisk. På turen vår møtte vi to hunder. Ved den første prøvde jeg å få han til å sitte på plass. Det funket ikke, men han skrek egentlig mer enn han brølte. Ville vel veldig gjerne hilse på den lille Tibben han tror jeg. Gikk videre og møtte ikke nr 2 før på slutten av turen. Jeg gikk litt tilbake igjen, siden jeg kom fra en sidevei og fikk Anton i front. Han satt foran meg og fikk godbiter, mens Bichonen lekte brøleape mot Anton istedenfor. Flink gutt det(Anton altså)! 🙂 På ettermiddagen ble det grilling med mamma, pappa, min bror og lille Ida. Hundene fikk være på rommet mitt, så det ikke ble så mye sprelling på verandaen. De kan heller leke på hytta, hvor de kan være ute. Ida er ikke så redd for Anton lenger, hun skal nå bare ha suss på hånden, og det deler han villig ut(hun lærte det i fjor sommer. Et veldig vanskelig triks, du strekker ut hånden og ber om suss. 😉 ). Jeg var egentlig ganske trøtt, så det ble tidlig kvelden på oss. Tror vi var i seng kvart over ni! 😮

I dag var det ny dag på utstilling. Litt mer nerver i dag, siden han kun manglet et cert. Kom tidlig og fikk luftet Nicita litt, før jeg tok med Anton og gikk inn. Mye løpetid gitt. En Aussie som han synes han kunne få barn med, men de møttes litt for fort. Da byttet han partner til en Rhodesian Ridgeback istedenfor og mente at de to kom til å få kjempepene barn sammen! Det ble ikke noe nummer på han der heller, og jeg måtte jobbe litt for  å få kontakt med han igjen, og han fant jo blodflekker overalt…. Anne og Loppa var på plass også, alltid hyggelig! 🙂 Det var kun Loppa og Anton påmeldt i dag også. Da Aussien var ferdige i ringen, brøytet jeg meg frem og inn i ringen, siden vi var neste ut. Hadde jeg visst at ringsekretæren skulle bruke så lang tid på papirer, så hadde jeg ventet. Fikk stilt opp Anton(takk Anne), siden dommeren sto og pratet med mannen sin(tror jeg) og tittet på Anton og pratet enda litt til. Jeg skjønner ikke mye nederlandsk, men noe forstår jeg også. 😉 Jaja tenkte jeg, siden jeg først står der, så får hun bare dømme i vei. 😉 Hun var borte for å ta litt på han, og så tilbake til mannen og prate litt mer… Så fikk vi beskjed om å løpe to runder rundt i ringen. Jeg er så fornøyd med løpingen hans i dag!! Jeg har aldri trent på at han skal løpe litt foran meg, men har ønsket det lenge, og i dag gjorde han det med glans! Sto fint gjorde han også og dommerdamen fikk ta på han, hun fikk bare en suss faktisk. 😉  Jeg ble mer og mer spent, og der kommer hun med excellent, CK og CERTET! Jippi!! Anton er CHAMPION!! Så var det Loppas tur i ringen. Jeg fikk ikke sett henne løpe, for jeg måtte hente noen flere godbiter. Så fikk Anne kritikken, men ingen sløyfe… Loppa hadde haltet litt på høyre bakben… Synd! Da ble Anton BIR og så fikk vi Champinsløyfa var også(det holdt jeg på å glemme). Må få registrert det hos NKK også da. 🙂 Hentet premier og sløyfer og så satte vi snuta mot Gol igjen. Hadde en liten stopp på Gulsvik, hvor hundene fikk lufte seg og vasse litt. Anton vasset langt uti, men turte ikke å svømme enda. 🙂 Nå sover de godt i sofaen iallefall. Tror ikke det blir noe mer aktivitet her i kveld kjenner jeg. 😉 Får bestikke de med hvert sitt bein i kveld.

Her er kritikkene:

Lørdag(dommer Jadranka Smojver-Selimovic): 2 years old, corr. head, compl. siz. bite. Nice neck, g. topline. Corr. angulation. G. move. Nice temp.

Søndag(dommer Ricky Lochs Romans): Beaut. type/size. Lov. temp. Dog and handler are as one(DEN skal jeg ramme inn!!) Lov. shap. head. Beaut. pigment. Good ears, neck, topline, tailset, but a little proud on the move(*kremt*). Good bone, structure of coat(det lille som er igjen iallefall), and very typ lever colour. Moving corr. in front and back. But his tail too high(*plystre*).

And I proudly present Nuch Redqliff’s First Challenge «Anton»! 🙂

Snart mai jo!

Ser at jeg ikke har blogget siden 13. mars! Siden sist har Anton blitt friskmeldt! *Yey*! Begge er ferdige med karantenen etter kennelhosten! *Yey 2*! Jeg holdt valpekurs for Hallingdal Hundeklubb 19 – 21.3. Det var jo spennende, jeg har jo ikke vært på valpekurs selv før, men tror det gikk greit. 😉 Det går i trening om dagen. Vi startet treningene for fullt etter valpekurset. Vi har trent hele påsken og kost oss med det! Poletten har falt ned hos Anton når det gjelder fri ved fot. Nå har vi kontakt og ingen demping! Jippi! Mer intensitet i treningen er det også, nå er det gøy! Prøver å være mer konsekvent i treningene også. Planlegger hva jeg skal trene på før vi reiser på trening. Prøver også og ikke trene på «alt» på hver trening, men holde meg til noen øvelser. Tror det hjelper. 😉 Fellesdekken hans kommer seg, prøver å få til en på hver trening. Han er roligere i dekken sin, men jeg kjenner at jeg ikke stoler på han… Må skjerpe meg! Apporten har vi kommet veldig langt med, tatt i betraktning at han var redd for den i fjor.. Men, nå har det blitt død over apporten. Støting så det holder, selv om den ligger 3 cm fra han, så MÅ den støtes på! Prøver nå noe nytt, setter den på høykant, og da er opptaket kjempefint. 🙂 Skal se om jeg ikke melder på noen sporkonkurranser snart også. Var på Hønefoss og trente med Maria(hun som har Alex&Loppa, søsknene til Anton) og Anne. Vi gikk årets første spor, og det er jeg veldig fornøyd med! Gikk det ut selv og la ut fem pinner(mest for å se at han faktisk plukket de). Alle pinnene ble med i mål og sporet var veldig bra(husker jo ikke hvor jeg har gått, men han fant da frem). Selen hans derimot, den ligger pent igjen på Prestmoen et sted…. Var også med tilbake til Anne og hundene fikk stå i en boks ute i kennelen. Det var jo varmt, så jeg tror de koste seg der. De var jo på kennelopphold der i begynnelsen av måneden, og det hadde gått fint. 🙂 Jeg havnet i valpekassa hos tre kjempeskjønne valper! Herlighet altså, kunne ha puttet Globus i lomma og tatt han med til Gol! Får vel vente noen år til tenker jeg. 🙂 Nicita var på «bootcamp» på hytta i påsken sammen med mamma og pappa. Hun fikk skiturer nesten hver dag, så hun kom vel hjem sprekere enn da hun dro. 😉 Og så var hun skikkelig sårbeint! Stakkars, hun slet med å gå på gårdsplassen her. Nå har jeg smurt med aloe vera siden lørdag, og hun er allerede mye bedre. 🙂 Anton hadde godt av å være litt alene, og hun hadde skikkelig påskeferie. De ble veldig glade for å se hverandre igjen da. Herlig å se! 🙂 I dag har vi vært på tur i skiheisen. Nå skal jeg til pers, og hundene har å være med. Nå er ikke de spesielt vanskelig å be da! 🙂 Har som mål å nå toppen etterhvert, men fy flate så tungt det er å gå siste henget(som man da må starte med)! Måtte stoppe flere ganger, men så er ikke akkurat kondisen på topp da. *kremt* Men, kommer jeg til toppen, så skal jeg juble helt ned til sentrum! Hundene løp og koste seg og hadde noen lekerunder opp og ned. Kan nevne at det er veldig rolig her nå. 😉 I morgen er det trening på Torpomoen igjen. Får vel trene mer på forangående i line, hvis jeg skal melde meg på konkurranse. 😉 Til helga skal vi på utstilling i Letohallen, det kan jo bli spennende! Anton er jo helt nedrøytet, og nå går dekkpelsen også… Men, sånn er det vel for de fleste på denne årstiden vil jeg tro? Han er i sterk konkurranse med seg selv i hannhundklassen, men jeg tror vel neppe på noe cert denne gangen heller…?

Her kommer noen bilder fra mars, etter en trening.

Sånn, da er bloggen oppdatert. Får ikke bli like lenge til neste gang da. 😉

Skjer a’?

Ikke stort nei.. Vi er fortsatt i «karantene» her, men nå er det lys i enden av tunellen! 🙂 Nicita har ikke hostet siden mandag, selv om det kom et par hark i stad, men det kan jo ha vært noe i halsen, for det var ikke noe skikkelig host.

Tirsdag var vi hos veterinæren på Hønefoss igjen. Anton var jo først inn, siden han skulle dopes. Han har fått det for seg at hun ikke får sette sprøyta i låret, så nå står han og sparker bakut som en hest, så en assistent må holde foten hans. 😉 Ørene hans var kjempefine! Jeg er så glad og lettet! Han fortsatte selvfølgelig på antibiotikaen han allerede gikk på ut denne uka, men vi sluttet på dråper. Han skal tilbake igjen på tirsdag, for å se at det har holdt seg bra, og det håper jeg virkelig! Nicita fikk komme inn, da han fikk oppvåkningssprøyta. Hun er jo livredd hos dyrlegen. Først på vekta, og hun veide 19,4kg. Det tror jeg ikke stemmer, for hun har lagt på seg etter denne rolige perioden + at begge har begynt på fiskeolje. Hun satt vel kanskje ytterst på vekta? Han veide forresten det samme som henne. Så var det inn på rommet da. Jeanette, dyrlegen, tok godt imot henne. Nicita logret noe voldsomt(usikker logring), snuste på undersøkelsesbordet og skulle rett ut igjen. Jeg stengte døra, og da sto hun og lente seg på den. Jeanette tok frem krukken med godbiter. Det pleier ikke å hjelpe på henne, for selv om hun er matglad, så tar hun ingenting når hun er redd. Der tok jeg feil gitt! Jeanette brukte lys stemme og gjorde seg kjempespennende, og Nicita gikk rett i «fella». 😉 Det ble sitt, dekk og boff! Vel, helt til hun måtte på bordet, da var det slutt. Fikk en skikkelig sjekk iallefall, og hjertet banket som bare rakker’n. 😉 Prøvde å gi henne en godbit på bordet, men den ville hun ikke ha. Det ble samme prosedyren etter sjekken, da Nicita var på gulvet igjen. Nicita glemte alt og knasket godbiter og koste seg verre! Anton våknet av oppstyret og kom sjanglende inn for å få en godbit han også. 😉 Tusen takk for kjempeservice, jeg har aldri sett Nicita så glad hos dyrlegen noen gang! 🙂

Onsdag ble en hektisk dag, da skulle vi ha overraskelsesfest for tre kollegaer som hadde fylt runde år. Jeg var med å arrangere, og det er jammen ikke lett å skulle planlegge, når den ene jobber i avdelingen din. 😉 Vi hadde iallefall klart oss utmerket, ingen hadde skjønt noen ting! Jeg reiste fra jobb en halvtime før, for å hente kake på bakeriet, og så var det hjem å lufte og mate hundene. Ble hentet av en kollega, og så reiste vi ned til Eidsgaard Hotell for å kose oss. Og det ble kjempekoselig! Godt drikke(og litt mye kanskje, men greit å begynne så tidlig da), og knallgod spekemat! Jeg var hjemme igjen halv ti på kvelden, til hundenes store lykke. For første gang på en stund fikk de rase fra seg på gårdsplassen, før det ble litt tv-titting. 😉

På fredag og i går fikk de rase fra seg på jordet. Det ble satt stor pris på! Nicita storkoste seg, siden hun endelig fikk lov til å løpe skikkelig(hun har hatt flere forsøk under sykdomsperioden, men de ble stoppet tvert). Anton nyter det også, virkelig storkoser seg i snøen. Ingenting er som to hunder som virkelig koser seg! 🙂

Artig å grave etter ballen sin

 

Hva skjer a'?

 

Beste bikkjedyra

 

Nicita fikk kick!

 

Anton må leke sau for Nicita. 😉

 

Koser seg i snøen

 Da er det snart ny uke igjen da! Tiden går fort, men det betyr vel at våren nærmer seg.. Skulle tro det, men snøen laver ned ute.. 😦 Jeg ble så glad da det regnet litt tidligere i dag, men gleden var visst kortvarig.. I morgen får det vel bli en etterlengtet tur på hundene igjen. 🙂

Rolige dager..

Vel, ja dagene har vært rolige, men det har virkelig vært berg og dalbane siden onsdag! Da jeg kom hjem fra jobb, hadde Nicita tisset inne. Det har ikke skjedd før, og det så virkelig ut som at hun «skammet» seg, ville nesten ikke komme å hilse engang. Fikk ut begge hundene i ekspressfart, mens jeg la noe tørkepapir på. Da vi skulle inn igjen, fikk jeg dyttet Anton fort inn(hannhund kan jo være artig), og så fikk jeg tørket opp og vasket. Hundene fikk mat, og så var det en liten tur på sofaen. Synes Nicita oppførte seg veldig merkelig, men tenkte at hun fortsatt var preget av tissingen inne. Utover kvelden ble hun dårligere og dårligere. Blikket var likegyldig, hun skiftet ikke liggestillinger, slik hun pleier, og når jeg skulle ha litt lekestund på gulvet, så brydde hun seg ikke. Jeg skjønte jo at noe var galt, men ikke hva. I og med at hun har kennelhoste, og jeg har lest litt rundtom at denne typen har vært hard, ble jeg veldig bekymret. Det er jo diverse rutiner i dette huset, bla. gulrot om kvelden. Hun kom ikke i full fart inn på kjøkkenet som hun pleier, men «loffet» inn. Gulroten spiste hun(den hunden tror jeg spiser uansett hvor dårlig hun er). Etter kveldsluftingen var det drypping av ørene til Anton. Fast rutine er at hun kommer og ser på, for det vanker alltid kjeks etterpå. Joda, hun kom, men hodet hang, og hun var ikke med i det hele tatt… Vi la oss tidlig, og Nicita lå under dyna. Da oppdaget jeg at hun var veldig kortpustet. Jeg sov nesten ikke hele natten, og innimellom måtte jeg sjekke at hun faktisk pustet… Hun flyttet seg en gang i løpet av natten, og da så det ut som hun ikke fant riktig stilling for hodet, sånn at hun fikk puste skikkelig, men det hjalp å ha det litt høyt. Jeg vurderte flere ganger i løpet av natten om jeg skulle ringe veterinærvakta, men ventet litt og ventet litt til.. Kan jo også nevne at Anton var veldig rolig hele kvelden, ikke var han bortom Nicita og ertet henne litt, ikke var han bajass og skulle kose masse. Noe rart må det iallefall ha vært!

På morgenen ringte jeg pappa, siden han var på hytta, og avtalte at vi skulle møtes og at han skulle ta henne med til veterinæren. Nicita virket mye piggere allerede, så jeg visste at jeg kom til å måtte overtale litt. Først reiste han til nabohytta som er distriktsvet. i Sogn og Fjordane. Han hadde ikke med stetoskop, så pappa skulle reise til Gol(de vet. har ikke jeg så mye til overs for egentlig). Hun fikk ikke komme inn, så de hadde lyttet på henne og tatt tempen ute(og det kostet kr 500,-). Ingenting galt med lungene og ikke feber. Må vel innrømme at jeg ble litt i overkant hysterisk da de ikke fant noe, så jeg fikk reise fra jobb.. Planen min var å hente Nicita og reise til vet. på Ål, for å ta en blodprøve. Da vi kom hjem, luftet jeg Anton og så gikk vi inn. Nicita virket jo å være sitt gamle seg igjen, så jeg valgte å vente litt. Etter nesten null søvn om natten på begge to, så sovnet vi på sofaen.. Nicita pustet normalt, og var helt med igjen, så jeg valgte å la være å reise.

At noe var galt, det er helt sikkert! Og ja, jeg ble kjemperedd!! Nå er hun virkelig sitt gamle seg igjen, glad og gal! Hun skal ta det med ro, og nå begynner det å bli vanskelig gitt. Når vi lufter, så skal hun erte opp Anton for litt rasing på gårdsplassen, men det er ikke lov! Anton begynner også å bli full av energi, så i går fikk han bli med til Gol. Synes det er veldig vanskelig å reise fra en, men Nicita fikk Dentastix og tyggebein før jeg reiste. Jeg skulle vaske bilen, og håpet at jeg kunne kjøre inn bilen, før jeg slo koden, slik at jeg fikk ut Anton. Det gikk visst ikke, så da måtte han bli med da. Nicita har vært med en gang, men det var i den forrige bilen, og hun ble kjemperedd, derfor har jeg ikke hatt de med på dette. Nå hadde jeg jo ikke noe valg, og var jo spent på hvordan han tok det. Han var kjempeflink! Tittet litt på det, før han la seg ned og slappet av! Flink gutt det!! Etterpå gikk vi en liten tur. Anton fikk gå med flexiline, så han fikk utforsket litt mer. Tror jeg egentlig har vært ganske heldig med han, for han går mye penere i bånd enn Nicita, og jeg har ikke gjort noe for å få det slik. 🙂 Tror han satte stor pris på å få gå en tur igjen. Det blåste en del, så det ble mye risting på hodet da han kom hjem.. Hadde tenkt å ha på han buff da vi gikk, men den lå igjen hjemme.. Vet egentlig ikke hvordan det går med ørene hans, men jeg tror betennelsen fortsatt sitter i høyre øret… Det venstre er jo det som tetter seg, så det vet jeg ikke… Vi skal til vet. igjen på Hønefoss på tirsdag, så da får jeg vel svaret. Jeg tror jeg bestiller en time til Nicita også. Jeg vil ha en sjekk på henne, antageligvis bare for min egen del. Hun har ikke hostet så mye i dag, så det er vel på retur.

Anton fikk springe litt på jordet i dag, men buff på. Fant ut at jeg kunne feste med en strikk under, og da satt den veldig bra! Han ristet seg litt, og plutselig var strikken på toppen! Veldig artig syn, tror jeg lo hele tiden! Nicita ventet på oss innenfor døra da vi kom tilbake og så fikk de hvert sitt tyggebein. Nå er det ro her, iallefall til Nicita mener at det er tid for kveldens gulrot. 😉

Jeg begynner å få skikkelig treningsabstinenser! Må jo vente to uker etter at Nicita har sluttet å hoste, så det er vel en stund til enda… Har trent litt på avstandskommandering inne, og det ser bedre ut. Anton har forflyttet seg litt ute, da han mener at sitt opp er: hopp bortover og sitt. Fortsetter litt med det inne. Det har blitt glatt på gårdsplassen her, så jeg tror ikke at jeg skal snuble meg rundt der. Får prøve å finne på noe. Det viktigste er at begge to blir friske, så vi kan ha det enda mer gøy sammen! 🙂

Anton Hottentott! 🙂

 

Verdens beste! ❤

Obs! Syteblogg!

Ja, så har vi vært hos dylegen igjen da… Det begynner å bli fast en gang i uka det..

For de som lurer på hvordan dette startet, så kan jeg oppsummere:

Han klødde en del i øret i høst, men siden jeg sjelden løper til veterinæren ved første kløing, så dro det vel ut litt(dro dit når det ble litt mer enn normalt). Han ble dopet og de renset øret hans, og trodde at de hadde fått ut alt, samt at han fikk dråper til 14 dager. Så ble det en tur tilbake i desember, og samme prossessen da. Fikk innkalling til rabiesvaksinen, men den ville de ikke ta da han var under behandling, så jeg fant ut at det passet bra å ta den på Hønefoss Dyrehospital, da jeg skulle passe kennelen til Anne. Ved en tilfeldighet spurte jeg om de kunne sjekke øret han samtidig, og der har de kamera. Det viste seg at øret fortsatt var tett, helt tett faktisk, trommehinnen syntes ikke. Bedøvelse og rens. Hun fikk ut en skikkelig propp, og mente da at dyrlegen her oppe ikke hadde fått ut den hverken første eller andre gangen(ingen beskyldninger altså, det er ikke lett å jobbe så tett ved trommehinna, når de ikke så skikkelig, og de holdt på nesten to timer begge gangene). Siden Anton bare hadde en dag igjen på å ta rabiesvaksinen, så ga hun han den også, selv om de vanligvis ikke gjør det ved behandling av andre ting. Så var det tilbake 14 dager etterpå, en lørdag, for ny sjekk. Ingen doping, og gutten oppførte seg egentlig ganske bra. Dyrlegen mente at det ikke så helt bra ut enda, og ga han dråper i 14 dager til, og så tilbake til ny sjekk. Tilbake igjen, og da begynte Anton å bli litt propell egentlig. Vanskelig på bordet, og antagelig litt vanskelig å se skikkelig i øret hans.. Skulle slutte på dråpene for å la øret tørke og skulle tilbake på sjekk og ta ut bakterier til dyrking. Tok fri en fredag og skulle på utstilling i Letohallen dagen etter(note to self:aldri utstilling dagen etter dyrlege besøk, da er han bajas på håndtering). Anton hadde da skjønt hva som skulle skje(hvis jeg skal gi han tanker), og bajas på bordet igjen. Det ble doping og prøvene ble tatt ut, og øret var tett igjen og ble renset…. Ny runde med dråper, og sjekk igjen uka etter. Tilbake torsdagen etter, doping og samme regla, men nå hadde det også begynt på høyre øret… Det ble også tatt blodprøve av han til allergitest, siden vi ikke kunne utelukke det. Den har jeg fått svaret på, og den er negativ(puh!). Denne gangen fikk vi en ny type dråper. Jeg øynet et lite håp, da jeg synes det kom ut en del dritt av venstre øret hans, da vi begynte på de nye dråpene. Så fikk han selvfølgelig kennelhoste, så jeg kunne ikke reise i forrige uke. Var nesten tom for dråper, men de sendte nye til meg i posten(service det), og satte opp ny time i dag. Han sluttet å hoste på fredag tror jeg. Samme regla i dag, SPINNVILL inn(for de som ser på, så ser det ut som han er overlykkelig for å komme inn, men han er superstressa). Hun prøvde å titte i høyreøret hans uten å bedøve han, men da skrek han, og i tillegg var han kokos på bordet, så da ble det ny doprunde. Så da var det bare å sette seg i stolen med kaffen og vente på at han sovnet igjen da.. Ikke rart at han skrek da hun puttet kameraet ned i øret han, han hadde fått en skikkelig betennelse lenger ut i øregangen, så det gjorde nok vondt(i tillegg til at han ikke sto helt i ro). Det «positive» synes jeg, var at det var helt rent innerst i øret hans. Fikk det rent, og gikk over på venstre øret. Ved første øyekast på skjermen, så synes hun at det ikke så så ille ut, men at det måtte renses der også. Da hun begynte å spyle, så viste det seg at det var mer en ventet, og hun måtte gi han en dose med bedøvelse til(hun hadde håpet at det holdt med den ene, denne gangen). Fikk ut alt iallefall(veldig greit med kamera, jeg kan jo også se at det faktisk er noe galt inni der). Denne gangen fikk han antibiotikasprøyte og en sprøyte med smertestillende, siden hun mente at øret hans gjorde vondt(det høyre altså). Hver gang har hun tittet på en prøve i mikroskopet, og denne gangen så hun også «bare» bakterier og betennelse. Bakterieprøven vi tok til dyrking for noen uker siden ga ingen svar…. 😦 Så da skal vi tilbake neste uke igjen da, på ny sjekk… Vi ble satt tilbake på de forrige dråpene, fikk antibiotikapiller og smertestillende frem til neste uke. Denne gangen kan det hende at kennelhosten også har gjort sitt til at ørene ikke har blitt bedre. Hun sa at når de får en «ny» sykdom, når man behandler en annen, konsentrerer kroppen seg om en av gangen..

Om jeg er lei, ja! Jeg er både lei meg, og lei! Dyrlegen var også lei seg for at det ikke kom noe ut av bakterieprøven som ble sendt inn til dyrking. Hadde hun fått noe svar på den, så hadde hun visst akkurat hvordan hun skulle gripe det fatt med medisinering etc. Jeg vil takke Hønefoss Dyrehospital for kjempeservice iallefall! Jeg har nå hatt samme dylegen de siste tre gangene, som jeg hadde første gangen jeg var der i januar. Det synes jeg er veldig ålreit, hun vet hva som har vært galt hele veien iallefall.

Lommeboka får jo også svi for dette, over 13000kr fattigere(fra oktober), tapt inntekt pga fri og diesel. Men, jeg vil at han skal bli bra, og forsikringen dekker jo ører, så jeg har fått igjen litt. Noen kvitteringer til å sende inn da..

Nicita hoster enda, men ikke mye. Det surkler i henne nå, og hun skjønner ikke selv at hun er syk. Skal rase ute, men det får hun ikke lov til!

Hadde en liten treningsøkt ute her i går kveld, siden jeg ikke kan reise noen steder å trene akkurat nå. Anton fikk trene litt fri ved fot, med fokus på kontakt! Med lang treningsfri kan man jo si at han var mildt sagt ukonsentrert! Det hjalp litt, men han er ikke helt vandt til å trene her hjemme, og synet av Nicita på andre siden av døra(jeg har vinduer i ytterdøra) var nok til at han måtte bortom der noen ganger. Jeg hadde lagt ut apporten, siden jeg skulle trene den i mellom øktene med fri ved fot. Han har ikke vært spesielt glad i den, men i går skulle det apporteres ja! 🙂 Det kan jeg like! Da fikk han faktisk være litt «ulydig» å plukke den å komme inn på plass. Flink gutt det! Han fikk en liten pause, og så fikk Nicita søke litt godbiter. Vil ikke presse henne på noe, så hun fikk bruke nesa si litt rolig, og det var hun veldig fornøyd med. Anton fikk en bitteliten økt til, men da var han ikke med i det hele tatt, så jeg ga opp og ga han noen søk etter ballen i snøen istedenfor. Tror det var stas å få bruke hjernecella litt igjen, for det ble veldig rolig her på kvelden. Blir mer av det fremover, siden vi ikke kan reise på treningene, før tidligst 14 dager etter at Nicita har sluttet å hoste…

Nå har jeg uffet og akket meg i bloggen og på Facebook, men jeg lover å fokusere på det positive igjen…snart… Det er bare ikke så lett, når det dukker opp noe hele tiden. Men, jeg har iallefall to kurs å se fram til i vår/sommer, og det GLEDER jeg meg til!!

Et bilde av verdens beste, skader vel heller ikke ❤

Ta et host….

…..og la det vandre, fra den ene til den andre…. Jada, så var Nicita igang med kennelhosten også, akkurat når Anton begynte å bli bedre… Det måtte jo komme. Håper hun hoster fra seg det meste i morgen(ikke i natt), og at vi kan kose oss på jordet lørdag og søndag. Hun ser ut til å være verst ute, og rett etter at hun kommer inn igjen. Når vi har vært inne en stund, så ser det ut til å roe seg. Nå la ikke jeg merke til dette før jeg kom hjem i dag og luftet, så det har begynt i dag.. Da kan det jo hende at jeg får enda en runde denne uka med hosting hele natten… Jippi… Nå føler jeg at jeg virkelig har fått dosen min dette året! Måtte avbestille timen til Anton på Hønefoss også, siden han ble dårlig. Har fått time igjen på tirsdag, og da er det ny neddoping og sjekk av øret hans. Det positive er at det ser ut til å løsne i det ene øret hans! Jeg renset i går, siden jeg ikke var nedover, og da kom det opp grums. Det har det ikke gjort de andre gangene, så det betyr vel kanskje at de nye øredråpene virker mye bedre enn de andre? Håper! Og, kjempeservice hos Hønefoss Dyrehospital! Da jeg ringte på tirsdag og forklarte situasjonen, måtte jeg også ha flere øredråper, siden det var nesten tomt. Hun mente at de antageligvis ikke hadde denne typen på Gol, så da sendte de i posten til meg, og jeg fikk den i dag. Jeg må si at jeg trives veldig godt der, blir godt mottatt hver gang, og servicen er super! 😉 Anton spinner inn like glad hver eneste gang, til tross for at det ikke akkurat har vært morsomt der hver gang(nå er jo Anton en Kelpie og i tillegg gutt, så det skal vel ikke så mye til å glede han 🙂 ). Nicita skal ha en skikkelig sjekk til våren/sommeren og i tillegg få renset tennene sine, og da tror jeg hun skal dit også. Hun har vært innenfor dørene en gang og vært på vekta, og var ikke så redd som hun pleier å være. Men, det er nok forbigående. 😉 Nå skal de sies at jeg er fornøyd med de på Ål også altså, men hvis planen min allikevel er å flytte nedover, så hvorfor ikke skifte? 😉

I dag skulle jeg som sagt ha vært på Hønefoss hos dyrlegen, men egentlig skulle vi ha vært på innetrening på Natten… Har mistet to treninger der, og mister vel neste uke også pga kennelhosten. Ønsker ikke å smitte noen, og så en plass at man burde vente ca 3 uker…! Jeg er lat anlagt på vinteren, men nå begynner abstinensene å komme altså! Får vel trene litt lydighet med Anton på gårdsplassen i helga. Fikk masse tips av Maria, som har Alex og Loppa, søsknene til Anton. Må prøve å ta disse i bruk! Alex er jo LP1 og LP2 med opprykk til kl 3. Hun jobber RIKTIG! Flinke er de! 🙂

Kanskje en nedvask av leiligheten også? Det er ikke det som ligger høyest på lista, men hvis jeg ikke får gjort noe med hundene, hvorfor ikke begynne?

Vel, det var det for denne gang, og det var ikke lenge siden forrige gang heller! 🙂

Vi ønsker våren velkommen,selv om det ser ut til å ta en stund..

Kennelhoste….

Akkurat som vi ikke hadde nok fra før, så har Anton fått kennelhoste i tillegg!! 😦 Han begynte å harke i formiddag, hørtes først ut som at han hadde satt noe i halsen. Det ga seg litt, så vi tok en tur ut på jordet. I 13 minus, så satte han igang igjen.. Det roet seg litt, og hundene fikk springe fra seg litt, før vi gikk inn igjen. Hadde ikke planer om å være så lenge ute uansett pga ørene hans. Han roet seg noen timer, men nå i kveld satte det igang igjen. Hoster masse slim, stakkars.. Regner med at han fikk det i Letohallen. I utgangspunktet får de ikke hilse på masse hunder på sånne steder heller. Anton fikk hilse litt på en Aussie vi kjenner, men da vi skulle reise hjem derfra, så var det ganske trangt. Med tralle og to hunder var det ikke lett å komme seg ut av hallen. Ikke mange som flyttet seg og ga oss vei når vi skulle ut, så det resulterte i en del stopper. Da ser jo Anton sitt snitt til å hilse på alle rundt seg. Nicita derimot, hun er meget målbevist, nemlig ut! 🙂 Egentlig er jeg veldig fornøyd med de på sånne plasser, det går stort sett greit, og Anton føler ikke behov for å hilse på alle heller, bortsett fra når vi stopper rett oppi de. Han kan forresten ha fått det hos dyrlegen også, men der hilste han ikke på noen. Hvem vet? Samme er det egentlig, fått er fått. Nå håper jeg bare at han blir fort frisk igjen, samt at Nicita ikke får det også! Skal jo til Hønefoss og dyrlegen igjen på torsdag, og er han ikke bedre til da, så har de vel noen forslag.

Det ble noen bilder i dag, og de kommer her:

Stop! In the name of love! 🙂

 

Verdens beste Nicita!

 

Verdens beste Anton!

 

Det blikket er nok til å få Anton til å slippe! 🙂

 

Anton er gal! 🙂

 

Rase fra seg litt!

 

Juhuuu!

 Da ble det to blogginnlegg på to dager, det er jo ikke dårlig! 😉 Får vel belage oss på en meget rolig uke da. Blir en tur på hytta etter jobb på tirsdag for å besøke broren min. Det blir koselig. Hundene blir alltid like glade for å se «onkel Ståle». 🙂

Vi lever!

Blogglysten har vært totalt fraværende, og trening har vi ikke bedrevet så mye heller. 😉 Har jo meldt meg på 8 innetreninger i ridehallen på Natten ovenfor Nesbyen. Har vært der fire ganger, men har ikke fått vært der de to siste gangene.. Vi har fått gjort litt fornuftig, og jeg har oppdaget litt av hvert også. Trente masse starter med Anton i fjor, og de sitter virkelig, men det er også det som sitter. Tenker jeg etter, så var han vel aldri helt med i hele fjor heller, men nå la jeg godt merke til det. God kontakt fem skritt, og så henger han… Dette skal vi virkelig jobbe med fremover, og fikk masse tips av Eva som vi trener med når hun er oppover. Jeg vil ha kontakt hele veien, ikke bare fem skritt! Han har vært litt rar inne der også, det merket jeg veldig godt da vi trente ute for fjorten dager siden. Da var det mye mer sprut! 🙂 Sånt liker vi! Det er jo ikke rart at han ikke er helt i 100, når jeg trener så sjelden heller.. Nicita derimot har virkelig vært i 100 på treningene. Hun får ikke så mye fokus på treninger lenger, men er vill&gal når hun får være med inn. Mye lyd og faktisk fart! Gøy å se! 🙂

Det blir to lydighetskurs på meg i vår/sommer også, og det gleder jeg meg masse til! Først kurset er i mai i regi av Hønefoss Hundeklubb på Torpomoen. Instruktøren er Jannicke Bjønbakken. Fire dager med lydighet blir ålreit! 🙂 Andre kurset er i privat regi i juni og det er med Anne Lise Ytreberg. Det blir to kurs veldig tett, men det blir bare gøy! 🙂 Skulle egentlig starte lydighet i mars, men jeg venter til juni tenker jeg. Vi har trent en fellesdekk, og det var for to uker siden. Jeg la et pledd på bakken og hadde bare fokus på flatdekk med Anton. Synes han fikset det ganske bra, må bare  huske å gå tilbake i treningen når jeg tar det andre steder enn hjemme i stua. 😉

Ellers sliter Anton med ørene sine… 😦 Vi har vært mye hos dyrlegen i det siste, og jeg bruker for øyeblikket Hønefoss Dyrehospital. Ikke noe i veien med de jeg bruker på Ål, men de har kamera på Hønefoss, og da får både de og jeg se at det ikke er bra… Bakterier og sopp har det vært, og flere prøver er nå tatt, og jeg håper vi finner ut av det! For de som lurer, så er gangen i det slik: øret er tett med skit helt innerst ved trommehinna, og dette er ikke noe som er lett å oppdage selv. Har renset flere ganger, og han har gått på øredråper siden desember. Torsdag fikk vi nye dråper, som jeg håper tar knekken på det. Skal tilbake igjen på torsdag. Og ja, det koster MYE!! Har sendt kvitteringer til Agria mandag denne uka, og venter på oppgjør derfra. De hadde stor pågang, så det ville visst ta litt lengre tid enn vanlig. Men, jeg vil jo bare at godgutten skal bli frisk, så det får koste hva det koste vil! Forsikret er han iallefall! 🙂

Ettersom det er kaldt ute, så har jeg vært litt forsiktig med utetiden på han også. I dag prøvde jeg diverse for å dekke ørene hans(siden de er våte av dråper og renseolje, og dette fryser), men det var ikke vellykket. Men, det var jo sol ute, og den varmer litt. Nicita fikk på potesokker i dag, men det var visstnok pyton, så det ble ikke så mye fart på henne på jordet. Anton spinner jo rundt som en gal og storkoser seg allikevel han. 😉 Veldig mye graving på han i dag, så jeg lurer på om han skulle ha vært på et lavinekurs i helga! Masse hull i snøen på jordet her iallefall. Tok masse bilder i dag, og lagde et par montasjer.

Det var det for denne gang! Får håpe det ikke er like lenge mellom hver blogging! Må bli flinkere! 🙂

Ha en fortsatt god helg!