Jeg har visst en blogg!!

Ja, hvem hadde trodd det, så «ofte» som den blir oppdatert….? Makan altså, jeg har vært hjemme i snart en måned etter ferien, og har ikke klart å skrive ett eneste blogginnlegg… Må bli flinkere!

Først og fremst vil jeg få gratulere Gunn Eva&Ivy med redningshundgodkjeningen!! 😀 Det er dere så utrolig vel undt!! BRA jobba!!

Og så må jeg si gratulerer med 7 års dagen til Nicita som var 28.8, da vi var på ferie. Verdens beste Nicita! 🙂

Og så over til ferien vår da. Hadde en utrolig fin tur til Nederland! Anne hentet Anton og meg i Drammen, og vi tok Speedbåten over til Danmark. Heldigvis var værgudene snille med oss, så det var ingen bølger. *yey* En stopp i Danmark for lufting og foring, og så bar det nedover Europa. 🙂 Vi brukte ca 10 timer til Oudenschans i Nederland. Det ligger rett på andre siden av grensa til Tyskland. Der møtte vi Marion og Pieter, venner av Anne. Etter litt skravling bar det avgårde til boplassen vår. Det lå i Bad Nieuweschans(eller noe sånt) og het Motel Paradiso! Ja, tenk det nemlig, det navnet tilsier at det enten skal være heeeelt supert, eller heeeelt pyton. Det var sånn midt på treet egentlig. Helt greit å skulle bo der i mange dager. Vi hadde hvert vårt rom, noe som var helt genialt. 🙂 Men, fy f…. så mye brunsnegler i Nederland!! Blæh! Ble vandt til det etterhvert(dvs, ikke se etter hvor man setter beina i mørket).

Fredagen reiste vi til Rotterdam, for vi skulle stille ut der i helga. Reiste på formiddagen, for å unngå rushen i Rotterdam. Og jeg kan LOVE, Oslo er bare piece of cake etter dette! Vi kom ikke i verste rushen, men det var mye trafikk og mange filer! Vi bodde utenfor Rotterdam, sør ved havet. Hotellet vårt het Hotel ‘t Wapen Marion. Vi hadde fått connectionrom og igjen, helt genialt(vi skulle tross alt være på tur sammen i nesten to uker, og begge to synes det er ålreit å kunne slappe av alene innimellom). Vi kom oss aldri så langt som til havet, men det var utrolig flott der! Middag på hotellet på kvelden, og den var goood! Så ble det tidlig kvelden(det var vi jammen gode på Anne) og oppladning til lørdagens utstilling med Maddie. Ankom den store hallen på morgenen og rigget oss til. Maddie løp inn til cert, cacib og bim! Dermed ble hun internasjonal champion også!! GRATTIS!! 🙂 I Nederland må man være på utstillingen fra start til kl 15.00, så da ble det en runde rundt for å titte på de MANGE standene med hundeutstyr og snacks. Vel, snacks kjøpte vi ikke noe av, og fy flate jeg fikk nok av den lukta! Det var ikke få stands med snacks, og det STINKET! Vi fikk reise kl 14.30, og da reiste vi rett tilbake til hotellet. Vi gikk en tur bort til landsbyen, som var utrolig koselig og tok en øl. Hadde med hundene og de oppførte seg eksemplarisk, der vi satt nesten på fortauet. 🙂 Urbandogs!

Søndag var det kelpiene sin tur. Kjente jeg var skikkelig spent! Anton var eneste hann i championklasse, så var det to juniorer: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle og Mountainmist The Fugitive(svart). Mountainmist hunden løp inn til 1 JK. Jeg har ikke Anton sin kritikk her akkurat nå, skal legge den ut på siden hans etterhvert. Iallefall fikk vi excellent og skulle løpe mot den andre hunden. Dum som jeg er, så strammet jeg ikke Anton opp før vi skulle løpe(ikke som i å ta han skikkelig altså 😉 ), så det endte med to runder, hvor mesteparten gikk i galopp…. 😦 Dommeren likte Anton best, men han kunne jo ikke gi oss beste hannhund, når han ikke løp skikkelig… Men, vi fikk cacib! 🙂 Så var det Ida sin tur. Hun ble beste juniortispe og 2. beste tispe(jeg har ikke katalogen fra Rotterdam, så jeg husker ikke hva tispen i åpen klasse het), samt 2. beste tispe. Hun fikk iallefall juniorcertet. 🙂 Så måtte vi vente til kl 15.00 med å få reise igjen da.

Så bar det tilbake til motellet vårt i paradis. 😉 Landsbyen var kjempeflott altså, skikkelig koselig, og virket som det var en kunstnerlandsby. Vi hadde tre «fridager», så mandagen trente vi litt, og var på besøk hos Marion&Pieter og ble foret. 😉 Tirsdagen reiste vi en tur til Windschouten og var en tur innom noen butikker. Kom vel ikke tilbake med noe annet enn postkort da, men vi så litt annet iallefall. Onsdag trente vi bittelitt igjen, og så gikk vi en runde i landsbyen(det var fort gjort altså, den var ikke så stor). Stoppet på en av to puber for å kjøpe en kaffe og eplekake. Vi valgte vel kanskje feil pub av de to, litt lugubert der, men eplekaka gikk ned. Ja, og så klarte drittbikkja der å tisse på sekken min, mens jeg var inne for å få tint kaka jeg fikk. Den markerte liksom ikke bare, den tømte hele tanken…. BLÆH!! Så da var det tilbake for å vaske sekk da… Det stinket og Anton merket det med en gang jeg kom tilbake, så det gjalt å holde sekken utenfor rekkevidde og få vasket den så fort som overhodet mulig…

Torsdag var vi klare for vår første dag i Leeuwarden, der hvor vi skulle være på utstilling de neste fire dagene. Det tok 1 1/2 time å kjøre dit, men helt greit med motorveier. Både Maddie og Kelpiene skulle stille denne dagen, så jeg hadde trent litt med Ida også, i tilfelle Anne ikke rakk tilbake(det var i to forskjellige haller, sånn for sikkerhetsskyld). Anne rakk det hun, kom tilbake til hallen vår med cert og bim! 🙂 Så var det kelpiene sin tur da. Dommeren var Jørgen Hindse fra Danmark. I junior var det: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle, Mountainmist The Fugitive og Evallens Black&Tan Goliat. Mountainmist The Fugitive ble beste junior, Evallens Red&Tan Goliat ble 2. junior og Evallens Red&Tan Gimme Dizzle ble 3. junior. En hann i åpen klasse: Curtin Springs Uluru. Den fikk også excellent. Så var det Antons tur i championklasse. Vi fikk ingen kritikk på disse utstillingene(kun i Rotterdam), så jeg har ikke noe å komme med, annet enn at Anton fikk excellent. Så klarer ringsekretæren å gi meg certet. Jeg kunne egentlig ikke skjønne hvorfor jeg skulle få det, når vi ikke hadde gått beste hannhundklasse enda. Ble veldig glad med en gang, og så kom jeg på det. Ringsekretæren begynte å rope inn tispene, og dommeren savnet beste hannhundklasse. 😉 Da måtte jeg jo fortelle dommeren at jeg hadde fått certet, og prøvde å gi det tilbake igjen. Kan nevne at det første dommeren sa da vi kom inn i ringen var, what a round tail….. Jada, den hang med meg da vi skulle løpe mot de andre hannene ja. Klarte å holde Anton i trav, og løp inn til beste hannhund med cert!! 🙂 Jippi! Vi har Nederlandsk Cert vi! 😀 Så var det tispene da. Nakarra Opsis var meldt på i junior sammen med Ida, men hun kom ikke(også fra Norge). Ida fikk excellent igjen, og skulle løpe mot Abby(JWW10) fra åpen klasse. Ida fikk forøverig sitt andre juniorcert da. 🙂 Abby vant tispeklassen med cert, og skulle dermed løpe mot Anton i best i rasen. Anton ble bim mot henne. Flinkeste hunden min det. 🙂 Måtte jo være igjen til kl 15.00, og så da så vi litt av gruppeshowene også. Tror jeg hadde fått fnatt om jeg skulle ha løpt der inne altså! Musikk og spotlight, hadde sikkert dødd på meg eller noe! Vi klappet alt vi kunne for kelpien, men det hjalp ikke. 😉

Fredag skulle vi ikke være på plass før kl 17.00, for myndene hadde kveldsshow på sin spesial, med kleskode og greier. Det skulle være litt 1920 inspirert, men som Anne, så stilte de fleste i fin drakt. De som stilte med kostyme så bare rare ut! 😉 Maddie hadde konkurranse, men løp inn til beste tispe med cert og best i rasen!! 🙂 Da ble det gruppeshow på henne. Ingen plassering i gruppa, men tredje certet i boks(trenger fire cert i Nederland). Ble en sen kveld på oss, og vi hadde jammen fått naboer også. Polakker som bråkte, men det merket ikke jeg som bodde på enden. 😉

Tidlig oppe lørdag også, for da var det Maddie sin tur igjen. Denne gangen holdt det ikke helt inn desverre… 3. beste tispe med excellent. Sååå nær da, men hun er flott uansett hun! 🙂 På kvelden ble det middag hos Marion&Pieter igjen, og vi kunne til og med sitte ute, for det var så varmt. 🙂

Søndag var det kelpienes tur igjen. Følgende juniorer blant hannene: Evallens Red&Tan Gimme Dizzle, Mountainmist the Fugitive og Evallens Black&Tan Goliat. Mountainmist the Fugitive ble beste juniorhanne, Evallens Red&Tan Gimme Dizzle ble nr 2 og Evallens Black&Tan Goliat nr 3. I åpen klasse var det igjen Curtin Springs Uluru. I championklassen hadde Anton fått konkurranse av intet mindre enn: NL/DK/LU/VDH WW09, WW11 Yirr-Ma Bashyr Of The Two Chestnuts. Dommeren var forresten Erica Bakker fra Nederland. Jeg slet litt med å stille opp Anton, han var urolig, men løp pent. Han sto pent også altså, men jeg var ikke helt fornøyd selv. Dommeren sa at hun likte begge to like godt, men Antons hale ødela for han… Jada, hørt den før, og det er helt greit. Bashyr er en flott fyr og Daphne er utrolig koselig. 🙂 De glemte å rope oss inn til kampen om certet, men husket det til cacibet. Ble selvfølgelig ikke plassert der da. 🙂 Men, vi fikk da excellent på Euro Dog Show. 🙂

Så var det Ida sin tur. Igjen var Nakarra Opsis påmeldt, men hun kom ikke. Så Ida tok hjem beste juniortispe og er i Nederland Nederlands Juniorchampion og har fått tittelen EDW 11! 🙂 I åpen klasse var det igjen Abbey, og hun vant tispeklassen. I bir og bim junior ble Mountainmist the Fugitive bir og Ida bim. Det ble de forøverig på torsdagen også, men det glemte jeg å skrive lenger opp. 😉 Bashyr med bir og Abbey ble bim. Vi hadde egentlig bestemt oss for å se best in show, men det tok jo så lang tid med diverse grupper, og hallen ble etterhvert smekkfull. Vi så gruppe en både junior og vanlig og heiet på kelpiene. Det hjalp ikke da, men flinke var de. 🙂 Forøvrig var det kjempekoselig å bli kjent med Daphne som har Bashyr. 🙂 Anton synes han var en kjekk kar, for vi var ute og luftet sammen. Anton er litt sånn «rasesist» han blir litt vill og gal når han ser en artsfrende av egen rase. 🙂

Så bar det tilbake til motellet vårt og pakking. Vi skulle reise senest kl 10 dagen etter, og skulle spise frokost hos Marion&Pieter.

Anton og jeg var på besøk hos Anne og jentene hver kveld, og de var kjempeflinke. Det var ikke så lett å holde potene fra hverandre, men de koste seg masse sammen! 🙂 Jeg har jo hannhund og har utviklet «hannhundsyndrom». Dvs, jeg tror han skal løfte på foten hele tiden….. Henger over han som en hauk. Det gikk veldig fint, både på hotellet i Rotterdam og på motellet(og inne i hallene, selv om det var tisset overalt. Det er bare ikke lov). Det gikk også fint inne hos jentene, men snuser han intens på noe, så er det bare å gi beskjed. 😉

Mandag var det tid for frokost og avreise. Vi skulle lufte ved Marion, for det var et fint jorde å la kelpiene løpe på der. Slapp Anton og Ida, og de begynte raset på jordet. De løper på det jeg trodde var et stort fint jordet, jeg knipser bilder, og plutselig prøver Anton å bremse, men innser at det er for sent. *PLOPP* *SPLASH*!! Plasket var tatt rett ut av en Disneyfilm i følge Anne. Vannspruten sto opp. Diker har de i Nederland ja! Jeg begynte jo å le, og sto vel der å lo litt da, før Anne ber meg rope på han NÅ. Det jeg ikke tenkte på, var at ned til dikene er det veldig bratt…. Ropte noen ganger, og der ser jeg stakkaren komme kravlende opp, KLISSVÅT!! Han hadde ikke bare plasket uti, han hadde vært helt under… Stakkars.. Ristet mye på hodet og hele seg, så han hadde nok vann i alle kanaler gitt. De løp litt til, men det ble ikke det helt store etter det. Fikk låne håndkle av Marion da vi kom tilbake, for vi skulle tross alt kjøre noen timer. Heldigvis falt han i en dike med rennende vann, så han luktet ikke vondt. Vi kom oss avgårde 10.30, så det var ikke langt over skjemaet. Båten skulle gå fra Hirtshals kl 22.15, og vi var fremme 20.00. Luftet og matet hunder, før vi reiste på fergekaia. Det blåste masse nedover Danmark, så jeg var bekymret for overfarten, men det var ikke så mye vind i Hirtshals. *puh* Var hjemme i Drammen kl 03.30. Pakket inne sakene og satte Anton på rommet mitt i 1.etg(mamma og pappa sover i 2.etg). Hørte Nicita trasket frem og tilbake oppe, så jeg gikk opp og hentet henne. Og jammen ble hun skikkelig glad for å se meg(hun pleier liksom ikke å vise veldig engasjement når jeg kommer hjem fra jobb, men nå var det skikkelig logring og kos). Vi gikk ned til Anton, som ble KJEMPEGLAD!! 🙂 Luftet begge to, før vi la oss. Flokken var samlet igjen. 🙂

Tusen, tusen takk for en kjempeflott tur, Anne!! Vi blir gjerne med til fremmede land igjen! 🙂

Anton skulle egentlig ta ny biopsi den uka vi kom hjem. Reiste til Ål, men fikk beskjed av veterinæren om at han så altfor fin ut, til å ta ny biopsi. Fikk også litt avklaring av hva hun sa sist. Psoriasislignende var kun ment til kløen, det er ikke noe han har. Grunnen til at han så grusom ut med sår og dritt, var våteksem, som følge av skjermen når det var varmt. Laben i England ville jo at vi skulle ta en ny biopsi, men det var kun når han så ut som han gjorde, eventuelt hadde hårtap, noe han ikke hadde. Så da ble det med markkur som vi måtte ta etter turen og rett hjem. Så da vet jeg egentlig ikke noe mer. Han ser bra ut, klør litt, men igjen, det gjør jo alle hunder(snakker ikke om ekstrem kløe). Jeg tror fremdeles at det er «noe» der. Han har testet negativt på allergitest, så det er det ikke, men det kan allikevel være en form for berøringsgreie…? Får se hvordan det er i vinter, og hvordan det går til våren igjen. Tar meg hele tiden i å tro at noe er galt, og jeg har egentlig aldri vært hysterisk på sånne ting. Det startet liksom med ørene, så kennelhosten hvor Nicita ble kjempesyk, og så dette. Nei, 2012 blir vårt år, det har jeg bestemt! 🙂

Her kommer noen bilder fra Nederland. Jeg glemte helt å ta bilder egentlig, så det ble ikke noe av landsbyen og alt rundt…. *fy på lanken*

Helt kanon! 😉

Maddie poserer foran den fineste hagen i landsbyen 🙂

Løpe, løpe, løpe!

Løpe mer!

Løpe mer og aner fred og ingen fare! 🙂

Nærmer seg diken med stor fart, og innser vel at det er noe der fremme

Nope, klarer ikke å stoppe!

Anton er lite fornøyd med situasjonen 😉

Ida to the rescue! 😉

Var flott å lufte her da 🙂 Finn diken da vel!

Blautfis prøver å løpe seg tørr 🙂

 Sånn, det var vel de bildene som ble noe. 🙂

I dag har vi forresten vært på trening med Rune og Eva. Hadde en gjennomkjøring på kl 2, bare for å se hvor vi er hen.

Fellesdekk: Sto synlig, for jeg har ikke trent på skjult fører, og han var veldig urolig i siste konkurranse(har vel ikke trent fellesdekk etterpå). Han lå kjempefint, veldig fokusert på meg. Belønnet med godbiter innimellom, og de lå i fem minutter.

Fri ved fot: Han var veldig ukonsentrert, og så synes Eva at det var moro med springmarsj, så 50% av kommanderingen var vel springmarsj. Trenger å trene mer fri ved fot, og neste gang med masse forstyrrelser(lært av Jannicke nemlig 🙂 )

Dekk under marsj: tror denne var ganske fin. Men, jeg tror jeg nesten stoppet litt når jeg kommanderte…

Innkalling med stå: jeg må lære meg å kommandere ved markøren, dvs litt før. Må trene inn bedre reaksjon på ståen, den var egentlig ganske fin, og så har jeg gjort noe på veien… Fart inn til meg må også bli bedre.

Stå under marsj: nydelig hørte jeg, så da var det vel bra da. 😉

Ruta: «hakke hørt det før»… Tok den fra en annen vinkel, og da kom han seg inn i ruta. Må trene masse på denne, han vet hva ruta er, men det hender at han stopper før, og jeg får ikke dirigert han…

Apportering: INGEN LYD!! Fin fart ut, men løp mot Eva og Rune for avlevering. Må huske å trene masse hold fast ved meg, den er ikke bra… Min feil altså. 😉

Hopp over hinder: han startet visst på min innpust, så vi tok denne to ganger. Veldig pent, rolig sitt på andre siden også. Jeg må huske dette til de andre øvelsene, trekker jeg pusten, så starter han.

Avstand: nydelig oppsitter og trege neddekker… Han har hatt hoppsitt, ikke oppsitt, og nå satt det, men da ble dekkene trege. Sikkert fordi jeg har glemt å belønne neddekkene, siden vi har trent på oppsittene. 😉

Fornøyd med gjennomkjøringen, og nå skal vi trene med forstyrrelser fremover. De siste gangene vi har trent, har jeg merket at han har hatt mer stress/iver eller hva jeg skal kalle det. Men, i positiv retning altså. Det liker jeg. Han gir mer og mer av seg selv i treningene, og jeg tror han koser seg.

Innimellom føler jeg at Nicita blir litt glemt oppi alt, men hun er med og kommer ut for å leke og ha det gøy. Men, det er ikke noe hun blir sliten av. Skal prøve å legge opp til tur etter trening også, så hun får ut litt energi. 🙂

Det var vel århunderets lengste blogginnlegg fra min side, så da tror jeg at vi slutter der. 🙂

Om kelpiejenta

En blogg om treningen og hverdagen med Kelpie
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s