Anton Norsk utstillings champion!

Yes, da var det endelig i boks! Kan starte fra begynnelsen da. 🙂

Fredag reiste jeg nedover etter jobb. Hadde en stopp hos Anne for å låne hundebadet hennes(tusen hjertelig takk for at jeg får bade hundene mine hos deg hver gang!). Først måtte jeg kose litt på valpene som var ute. De er rett og slett kjempeskjønne!  Anton synes ikke at det var nødvendig med et bad, men det var det nemlig ikke han som bestemte. 😉 Ren og pen og særdeles blank i pelsen satte vi snuta mot Drammen. Litt mat, og så bar det i seng. Tidlig oppe på lørdagen, siden vi skulle i ringen kl 9. Nicita fikk bli igjen hos mamma og pappa, og det var ikke henne imot. Anton er iallefall herlig å ha med på kjøretur, flere ganger har jeg sett i speilet, og han ligger rett ut på rygg med beina i været og sover han! Herlig! Vel fremme møtte vi Anne og Loppa også. Vi var heldige og fikk utering. Så ble det Antons tur da. Han sto fint da dommeren skulle sjekke alle tennene hans og mens hun sjekket at utstyret var i orden. 😉 Løp som han pleier i ringen, litt heng, men løper fint da. Ventet spent mens hun pratet med skriveren, og der kommer hun med excellent, ck og cert! Jippi!! Ut av ringen og titte spent på Loppa i ringen. Hun fikk også det samme som Anton, så da var det søskenkamp i best i rasen. Anton trakk det lengste strået og ble BIR. 🙂 Kjempefornøyd med dagen! Vi var jo tidlig ferdige, så vi var inne en rask tur for å hente premier og kjøpe sløyfer. Fikk samtidig sett hvor søndagens ring var. Så reiste jeg hjem til mamma og pappa igjen, orket ikke å tråkke der hele dagen(og det er jo sjelden Kelpien får plassering i gruppa også, vi kan heller prøve en annen gang, om han skulle være heldig å bli bir igjen). Vel hjemme ble vi godt mottatt av Nicita. Hun skulle få være med på «skauen» med pappa, så da benyttet jeg anledningen til å ta med Anton på tur alene. Han har lett for å være litt «brøleape» på tur mot andre hunder og skriker om vi møter folk, og vi møter jo nesten ingen på tur, så jeg får aldri trent på det. De gangene han har fått hilse på den hunden han har brølt på(det er sjelden, jeg vil jo ha hunder som passerer og ikke bryr seg), har han ikke vært ufin i det hele tatt, litt underdanig faktisk. På turen vår møtte vi to hunder. Ved den første prøvde jeg å få han til å sitte på plass. Det funket ikke, men han skrek egentlig mer enn han brølte. Ville vel veldig gjerne hilse på den lille Tibben han tror jeg. Gikk videre og møtte ikke nr 2 før på slutten av turen. Jeg gikk litt tilbake igjen, siden jeg kom fra en sidevei og fikk Anton i front. Han satt foran meg og fikk godbiter, mens Bichonen lekte brøleape mot Anton istedenfor. Flink gutt det(Anton altså)! 🙂 På ettermiddagen ble det grilling med mamma, pappa, min bror og lille Ida. Hundene fikk være på rommet mitt, så det ikke ble så mye sprelling på verandaen. De kan heller leke på hytta, hvor de kan være ute. Ida er ikke så redd for Anton lenger, hun skal nå bare ha suss på hånden, og det deler han villig ut(hun lærte det i fjor sommer. Et veldig vanskelig triks, du strekker ut hånden og ber om suss. 😉 ). Jeg var egentlig ganske trøtt, så det ble tidlig kvelden på oss. Tror vi var i seng kvart over ni! 😮

I dag var det ny dag på utstilling. Litt mer nerver i dag, siden han kun manglet et cert. Kom tidlig og fikk luftet Nicita litt, før jeg tok med Anton og gikk inn. Mye løpetid gitt. En Aussie som han synes han kunne få barn med, men de møttes litt for fort. Da byttet han partner til en Rhodesian Ridgeback istedenfor og mente at de to kom til å få kjempepene barn sammen! Det ble ikke noe nummer på han der heller, og jeg måtte jobbe litt for  å få kontakt med han igjen, og han fant jo blodflekker overalt…. Anne og Loppa var på plass også, alltid hyggelig! 🙂 Det var kun Loppa og Anton påmeldt i dag også. Da Aussien var ferdige i ringen, brøytet jeg meg frem og inn i ringen, siden vi var neste ut. Hadde jeg visst at ringsekretæren skulle bruke så lang tid på papirer, så hadde jeg ventet. Fikk stilt opp Anton(takk Anne), siden dommeren sto og pratet med mannen sin(tror jeg) og tittet på Anton og pratet enda litt til. Jeg skjønner ikke mye nederlandsk, men noe forstår jeg også. 😉 Jaja tenkte jeg, siden jeg først står der, så får hun bare dømme i vei. 😉 Hun var borte for å ta litt på han, og så tilbake til mannen og prate litt mer… Så fikk vi beskjed om å løpe to runder rundt i ringen. Jeg er så fornøyd med løpingen hans i dag!! Jeg har aldri trent på at han skal løpe litt foran meg, men har ønsket det lenge, og i dag gjorde han det med glans! Sto fint gjorde han også og dommerdamen fikk ta på han, hun fikk bare en suss faktisk. 😉  Jeg ble mer og mer spent, og der kommer hun med excellent, CK og CERTET! Jippi!! Anton er CHAMPION!! Så var det Loppas tur i ringen. Jeg fikk ikke sett henne løpe, for jeg måtte hente noen flere godbiter. Så fikk Anne kritikken, men ingen sløyfe… Loppa hadde haltet litt på høyre bakben… Synd! Da ble Anton BIR og så fikk vi Champinsløyfa var også(det holdt jeg på å glemme). Må få registrert det hos NKK også da. 🙂 Hentet premier og sløyfer og så satte vi snuta mot Gol igjen. Hadde en liten stopp på Gulsvik, hvor hundene fikk lufte seg og vasse litt. Anton vasset langt uti, men turte ikke å svømme enda. 🙂 Nå sover de godt i sofaen iallefall. Tror ikke det blir noe mer aktivitet her i kveld kjenner jeg. 😉 Får bestikke de med hvert sitt bein i kveld.

Her er kritikkene:

Lørdag(dommer Jadranka Smojver-Selimovic): 2 years old, corr. head, compl. siz. bite. Nice neck, g. topline. Corr. angulation. G. move. Nice temp.

Søndag(dommer Ricky Lochs Romans): Beaut. type/size. Lov. temp. Dog and handler are as one(DEN skal jeg ramme inn!!) Lov. shap. head. Beaut. pigment. Good ears, neck, topline, tailset, but a little proud on the move(*kremt*). Good bone, structure of coat(det lille som er igjen iallefall), and very typ lever colour. Moving corr. in front and back. But his tail too high(*plystre*).

And I proudly present Nuch Redqliff’s First Challenge «Anton»! 🙂