Skjer a’?

Ikke stort nei.. Vi er fortsatt i «karantene» her, men nå er det lys i enden av tunellen! 🙂 Nicita har ikke hostet siden mandag, selv om det kom et par hark i stad, men det kan jo ha vært noe i halsen, for det var ikke noe skikkelig host.

Tirsdag var vi hos veterinæren på Hønefoss igjen. Anton var jo først inn, siden han skulle dopes. Han har fått det for seg at hun ikke får sette sprøyta i låret, så nå står han og sparker bakut som en hest, så en assistent må holde foten hans. 😉 Ørene hans var kjempefine! Jeg er så glad og lettet! Han fortsatte selvfølgelig på antibiotikaen han allerede gikk på ut denne uka, men vi sluttet på dråper. Han skal tilbake igjen på tirsdag, for å se at det har holdt seg bra, og det håper jeg virkelig! Nicita fikk komme inn, da han fikk oppvåkningssprøyta. Hun er jo livredd hos dyrlegen. Først på vekta, og hun veide 19,4kg. Det tror jeg ikke stemmer, for hun har lagt på seg etter denne rolige perioden + at begge har begynt på fiskeolje. Hun satt vel kanskje ytterst på vekta? Han veide forresten det samme som henne. Så var det inn på rommet da. Jeanette, dyrlegen, tok godt imot henne. Nicita logret noe voldsomt(usikker logring), snuste på undersøkelsesbordet og skulle rett ut igjen. Jeg stengte døra, og da sto hun og lente seg på den. Jeanette tok frem krukken med godbiter. Det pleier ikke å hjelpe på henne, for selv om hun er matglad, så tar hun ingenting når hun er redd. Der tok jeg feil gitt! Jeanette brukte lys stemme og gjorde seg kjempespennende, og Nicita gikk rett i «fella». 😉 Det ble sitt, dekk og boff! Vel, helt til hun måtte på bordet, da var det slutt. Fikk en skikkelig sjekk iallefall, og hjertet banket som bare rakker’n. 😉 Prøvde å gi henne en godbit på bordet, men den ville hun ikke ha. Det ble samme prosedyren etter sjekken, da Nicita var på gulvet igjen. Nicita glemte alt og knasket godbiter og koste seg verre! Anton våknet av oppstyret og kom sjanglende inn for å få en godbit han også. 😉 Tusen takk for kjempeservice, jeg har aldri sett Nicita så glad hos dyrlegen noen gang! 🙂

Onsdag ble en hektisk dag, da skulle vi ha overraskelsesfest for tre kollegaer som hadde fylt runde år. Jeg var med å arrangere, og det er jammen ikke lett å skulle planlegge, når den ene jobber i avdelingen din. 😉 Vi hadde iallefall klart oss utmerket, ingen hadde skjønt noen ting! Jeg reiste fra jobb en halvtime før, for å hente kake på bakeriet, og så var det hjem å lufte og mate hundene. Ble hentet av en kollega, og så reiste vi ned til Eidsgaard Hotell for å kose oss. Og det ble kjempekoselig! Godt drikke(og litt mye kanskje, men greit å begynne så tidlig da), og knallgod spekemat! Jeg var hjemme igjen halv ti på kvelden, til hundenes store lykke. For første gang på en stund fikk de rase fra seg på gårdsplassen, før det ble litt tv-titting. 😉

På fredag og i går fikk de rase fra seg på jordet. Det ble satt stor pris på! Nicita storkoste seg, siden hun endelig fikk lov til å løpe skikkelig(hun har hatt flere forsøk under sykdomsperioden, men de ble stoppet tvert). Anton nyter det også, virkelig storkoser seg i snøen. Ingenting er som to hunder som virkelig koser seg! 🙂