Vel, ja dagene har vært rolige, men det har virkelig vært berg og dalbane siden onsdag! Da jeg kom hjem fra jobb, hadde Nicita tisset inne. Det har ikke skjedd før, og det så virkelig ut som at hun «skammet» seg, ville nesten ikke komme å hilse engang. Fikk ut begge hundene i ekspressfart, mens jeg la noe tørkepapir på. Da vi skulle inn igjen, fikk jeg dyttet Anton fort inn(hannhund kan jo være artig), og så fikk jeg tørket opp og vasket. Hundene fikk mat, og så var det en liten tur på sofaen. Synes Nicita oppførte seg veldig merkelig, men tenkte at hun fortsatt var preget av tissingen inne. Utover kvelden ble hun dårligere og dårligere. Blikket var likegyldig, hun skiftet ikke liggestillinger, slik hun pleier, og når jeg skulle ha litt lekestund på gulvet, så brydde hun seg ikke. Jeg skjønte jo at noe var galt, men ikke hva. I og med at hun har kennelhoste, og jeg har lest litt rundtom at denne typen har vært hard, ble jeg veldig bekymret. Det er jo diverse rutiner i dette huset, bla. gulrot om kvelden. Hun kom ikke i full fart inn på kjøkkenet som hun pleier, men «loffet» inn. Gulroten spiste hun(den hunden tror jeg spiser uansett hvor dårlig hun er). Etter kveldsluftingen var det drypping av ørene til Anton. Fast rutine er at hun kommer og ser på, for det vanker alltid kjeks etterpå. Joda, hun kom, men hodet hang, og hun var ikke med i det hele tatt… Vi la oss tidlig, og Nicita lå under dyna. Da oppdaget jeg at hun var veldig kortpustet. Jeg sov nesten ikke hele natten, og innimellom måtte jeg sjekke at hun faktisk pustet… Hun flyttet seg en gang i løpet av natten, og da så det ut som hun ikke fant riktig stilling for hodet, sånn at hun fikk puste skikkelig, men det hjalp å ha det litt høyt. Jeg vurderte flere ganger i løpet av natten om jeg skulle ringe veterinærvakta, men ventet litt og ventet litt til.. Kan jo også nevne at Anton var veldig rolig hele kvelden, ikke var han bortom Nicita og ertet henne litt, ikke var han bajass og skulle kose masse. Noe rart må det iallefall ha vært!
På morgenen ringte jeg pappa, siden han var på hytta, og avtalte at vi skulle møtes og at han skulle ta henne med til veterinæren. Nicita virket mye piggere allerede, så jeg visste at jeg kom til å måtte overtale litt. Først reiste han til nabohytta som er distriktsvet. i Sogn og Fjordane. Han hadde ikke med stetoskop, så pappa skulle reise til Gol(de vet. har ikke jeg så mye til overs for egentlig). Hun fikk ikke komme inn, så de hadde lyttet på henne og tatt tempen ute(og det kostet kr 500,-). Ingenting galt med lungene og ikke feber. Må vel innrømme at jeg ble litt i overkant hysterisk da de ikke fant noe, så jeg fikk reise fra jobb.. Planen min var å hente Nicita og reise til vet. på Ål, for å ta en blodprøve. Da vi kom hjem, luftet jeg Anton og så gikk vi inn. Nicita virket jo å være sitt gamle seg igjen, så jeg valgte å vente litt. Etter nesten null søvn om natten på begge to, så sovnet vi på sofaen.. Nicita pustet normalt, og var helt med igjen, så jeg valgte å la være å reise.
At noe var galt, det er helt sikkert! Og ja, jeg ble kjemperedd!! Nå er hun virkelig sitt gamle seg igjen, glad og gal! Hun skal ta det med ro, og nå begynner det å bli vanskelig gitt. Når vi lufter, så skal hun erte opp Anton for litt rasing på gårdsplassen, men det er ikke lov! Anton begynner også å bli full av energi, så i går fikk han bli med til Gol. Synes det er veldig vanskelig å reise fra en, men Nicita fikk Dentastix og tyggebein før jeg reiste. Jeg skulle vaske bilen, og håpet at jeg kunne kjøre inn bilen, før jeg slo koden, slik at jeg fikk ut Anton. Det gikk visst ikke, så da måtte han bli med da. Nicita har vært med en gang, men det var i den forrige bilen, og hun ble kjemperedd, derfor har jeg ikke hatt de med på dette. Nå hadde jeg jo ikke noe valg, og var jo spent på hvordan han tok det. Han var kjempeflink! Tittet litt på det, før han la seg ned og slappet av! Flink gutt det!! Etterpå gikk vi en liten tur. Anton fikk gå med flexiline, så han fikk utforsket litt mer. Tror jeg egentlig har vært ganske heldig med han, for han går mye penere i bånd enn Nicita, og jeg har ikke gjort noe for å få det slik. 🙂 Tror han satte stor pris på å få gå en tur igjen. Det blåste en del, så det ble mye risting på hodet da han kom hjem.. Hadde tenkt å ha på han buff da vi gikk, men den lå igjen hjemme.. Vet egentlig ikke hvordan det går med ørene hans, men jeg tror betennelsen fortsatt sitter i høyre øret… Det venstre er jo det som tetter seg, så det vet jeg ikke… Vi skal til vet. igjen på Hønefoss på tirsdag, så da får jeg vel svaret. Jeg tror jeg bestiller en time til Nicita også. Jeg vil ha en sjekk på henne, antageligvis bare for min egen del. Hun har ikke hostet så mye i dag, så det er vel på retur.
Anton fikk springe litt på jordet i dag, men buff på. Fant ut at jeg kunne feste med en strikk under, og da satt den veldig bra! Han ristet seg litt, og plutselig var strikken på toppen! Veldig artig syn, tror jeg lo hele tiden! Nicita ventet på oss innenfor døra da vi kom tilbake og så fikk de hvert sitt tyggebein. Nå er det ro her, iallefall til Nicita mener at det er tid for kveldens gulrot. 😉
Jeg begynner å få skikkelig treningsabstinenser! Må jo vente to uker etter at Nicita har sluttet å hoste, så det er vel en stund til enda… Har trent litt på avstandskommandering inne, og det ser bedre ut. Anton har forflyttet seg litt ute, da han mener at sitt opp er: hopp bortover og sitt. Fortsetter litt med det inne. Det har blitt glatt på gårdsplassen her, så jeg tror ikke at jeg skal snuble meg rundt der. Får prøve å finne på noe. Det viktigste er at begge to blir friske, så vi kan ha det enda mer gøy sammen! 🙂
Anton Hottentott! 🙂
Verdens beste! ❤
Kelpiejenta's Blog 